Artikkelside

Bokmålsordboka

bil

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en bilbilenbilerbilene

Opphav

opprinnelig dansk forkorting av automobil

Betydning og bruk

  1. motordrevet vogn (1) på fire (sjelden tre) eller flere hjul til frakt av personer og last
    Eksempel
    • kjøre bil;
    • det blir flere og flere biler på veiene;
    • bilen går som et skudd
  2. Eksempel
    • ta en bil;
    • ringe og bestille bil