Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

karet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Betydning og bruk

stor, lukket firehjult (heste)vogn
Eksempel
  • kongeparet kjører i karet gjennom hovedstadens gater

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler

kar 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Betydning og bruk

  1. beholder, kjørel
    Eksempel
    • hun fylte karet med vann
  2. fundament til bru
    Eksempel
    • på karet var det lagt en gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. rør, åre i kroppen eller i planter
    Eksempel
    • han hadde sprengte kar i ansiktet;
    • plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer

bøtte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bytta

Betydning og bruk

  1. mindre, rundt kar (2, 1) med hank til å bære eller ha væske i
    Eksempel
    • hente vann i en bøtte
  2. mengde som en bøtte (1, 1) rommer
    Eksempel
    • karet tar 15 bøtter vann
  3. i framstilling av håndlaget papir: kar til å ha papirmassen i
  4. brukt som sisteledd i nedsettende betegnelse på folk

Faste uttrykk

  • bånn i bøtta
    absolutt bunnivå;
    så dårlig som det kan bli
  • i bøtter og spann
    i store mengder

kare seg

Betydning og bruk

bevege seg langsomt;
slepe seg fram;
kreke seg;
Se: kare
Eksempel
  • det var så vidt dyret karet seg fram

karosse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk carrosse, fra italiensk; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

stor stasvogn med fire hjul;

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn

Uttale

kupeˊ

Opphav

fra fransk , av carrosse coupé ‘avskåren karet’

Betydning og bruk

  1. rom for passasjerer i jernbanevogn, trikk eller bil
    Eksempel
    • bilen har en rommelig kupé;
    • kupeen var trang og røykfylt
  2. lukket personbil som skråner bakover med to eller fire seter og (ofte) to dører, mindre enn en sedan;
    til forskjell fra kabriolet (1)

Nynorskordboka 7 oppslagsord

karet

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊt

Opphav

gjennom tysk, frå latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Tyding og bruk

stor, lukka (heste)vogn
Døme
  • kareten har vorte brukt under alle dei offisielle besøka til dronninga

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper

tappe

tappa

verb

Opphav

norrønt tappa

Tyding og bruk

  1. la væske renne eller strøyme ut av tønne, fat, røyr eller liknande ved å opne tapp (1, 2), spuns, kran eller liknande
    Døme
    • tappe øl frå fatet;
    • ho tappar vatn i karet;
    • tappe for blod
  2. ta frå;
    tømme
    Døme
    • tappe batteriet for straum;
    • bygda blir tappa for ungdom
  3. Døme
    • tappe ei myr
  4. få tak i informasjon på ulovleg måte ved å kople seg på dataanlegg, telefonar eller liknande
    Døme
    • tappe telefonsamtalar;
    • dei har tappa informasjon frå databasar
  5. føye saman to trestykke ved hjelp av tappar (1;

Faste uttrykk

  • tappe ned
    minske vasstanden
    • tappe ned innsjøen;
    • vassmagasina er tappa ned

oppskoke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. sterk skaking;
  2. nybryggja øl frå karet ølet har gått eller gjæra i;

karosse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk carrosse, frå italiensk; av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

stor stasvogn med fire hjul;

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn

Uttale

kupeˊ

Opphav

frå fransk , av carrosse coupé ‘avskoren karet’

Tyding og bruk

  1. rom for passasjerar i jernbanevogn, trikk eller bil
    Døme
    • bilen har ein stor kupé;
    • han eg delte kupé med, snorka heile vegen
  2. innelukka bil som skrånar bakover med to eller fire sete og (ofte) to dører, mindre enn ein sedan;
    til skilnad frå kabriolet (1)

trøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫmr; same opphav som tram

Tyding og bruk

Døme
  • trømen på fatet, karet, elva, bordet, åkeren