Bokmålsordboka
kupé, kupe 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kupe | kupeen | kupeer | kupeene |
en kupé | |||
kupéen | kupéer | kupéene |
Uttale
kupeˊOpphav
fra fransk , av carrosse coupé ‘avskåren karet’Betydning og bruk
- lukket personbil som skråner bakover med to eller fire seter og (ofte) to dører, mindre enn en sedan;til forskjell fra kabriolet (1)