Bokmålsordboka
røykekupé, røykekupe, røkekupé, røkekupe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røkekupe | røkekupeen | røkekupeer | røkekupeene |
| en røkekupé | |||
| røkekupéen | røkekupéer | røkekupéene | |
| en røykekupe | røykekupeen | røykekupeer | røykekupeene |
| en røykekupé | |||
| røykekupéen | røykekupéer | røykekupéene | |
Betydning og bruk
kupé der det er tillatt å røyke