Bokmålsordboka
kabriolet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kabriolet | kabrioleten | kabrioleter | kabrioletene |
Uttale
kabrioleˊOpphav
av fransk cabriolet, diminutiv av cabriole ‘bukkesprang’; av latin caper ‘geitebukk’Betydning og bruk
- bil med kalesje eller metalltak som en kan slå ned
- om eldre forhold: lett vogn med to hjul og kalesje, trukket av én hest