Artikkelside

Nynorskordboka

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein kupekupeenkupearkupeane
ein kupé
kupéenkupéarkupéane

Uttale

kupeˊ

Opphav

frå fransk , av carrosse coupé ‘avskoren karet’

Tyding og bruk

  1. rom for passasjerar i jernbanevogn, trikk eller bil
    Døme
    • bilen har ein stor kupé;
    • han eg delte kupé med, snorka heile vegen
  2. innelukka bil som skråner bakover med to eller fire seter og (ofte) to dører, mindre enn ein sedan;
    til skilnad frå kabriolet (1)