Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

kamerat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk, fra latin camera ‘personer som deler rom’; jamfør kammer

Betydning og bruk

  1. person en har et vennskapelig forhold til;
    Eksempel
    • være gode kamerater;
    • ta det rolig, kamerat!
  2. person en gjør noe sammen med eller har noe felles med
  3. brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifeller
    Eksempel
    • kamerat Lenin;
    • la oss stå sammen, kamerater!
Artikkelside

busse 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk burs, buss; samme opprinnelse som tysk Bursch(e)

Betydning og bruk

Eksempel
  • være gode busser
Artikkelside

stallbror

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin

Betydning og bruk

spøkefullt eller om eldre forhold: kamerat, felle (2
Artikkelside

lagkamerat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person på samme (idretts)lag som en selv;
jamfør kamerat (2)
Eksempel
  • de var lagkamerater i Brann
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

kumpan

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kumpánn; beslektet med kompani

Betydning og bruk

Eksempel
  • de to kumpanene fant på mye rart
Artikkelside

kameraderi

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kamerat

Betydning og bruk

utilbørlig hjelp eller favorisering på grunn av kjennskap eller vennskap;
jamfør klikkevesen
Artikkelside

tupi 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tupí-guaraní ‘felle, kamerat’

Betydning og bruk

  1. urfolk i Sør-Amerika, særlig Brasil
  2. person som hører til urfolket tupi (1, 1)
Artikkelside

maskepi

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk matschop(ie), opprinnelig ‘kameratskap’, førsteleddet av mat ‘kamerat’ og etterleddet beslektet med -skap

Betydning og bruk

hemmelig forbindelse eller forståelse
Eksempel
  • drive maskepi med noen
Artikkelside

hetære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk hetaira ‘kamerat, venninne’

Betydning og bruk

prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

kamerat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk, frå latin camara ‘personar som deler rom’; jamfør kammer

Tyding og bruk

  1. person ein har eit venskapeleg forhold til;
    Døme
    • vere ein god kamerat;
    • vere kamerat med nokon;
    • ta det kuli, kamerat!
  2. person som ein gjer nok saman med eller har noko sams med
  3. brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifellar
    Døme
    • kamerat Lenin
Artikkelside

busse 3

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk burs, buss; same opphav som tysk Bursch

Tyding og bruk

Døme
  • vere gode bussar
Artikkelside

ferdafølgje, ferdafylgje, ferdafølge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. person(ar) som ein reiser saman med
    Døme
    • ein kamerat var ferdafylgje
  2. flokk, fylgje som reiser saman
    Døme
    • vere, ha eit stort ferdafylgje
Artikkelside

kompanjong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kompani

Tyding og bruk

  1. medeigar i eit firma
  2. kamerat
Artikkelside

kompis

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; av kompanjong

Tyding og bruk

kamerat, ven
Døme
  • vere i lag med gode kompisar
Artikkelside

tupi 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tupí-guaraní ‘felle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. urfolk i Sør-Amerika, særleg Brasil
  2. person som høyrer til urfolket tupi (1, 1)
Artikkelside

felage

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi; av felag

Tyding og bruk

Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av socius ‘felage, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
    Døme
    • ha, vere ein sosial natur
  2. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar;
    • sosial hjelp – sosialhjelp;
    • sosial kunst – kunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
Artikkelside

hetære

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk hetaira ‘kamerat, veninne’

Tyding og bruk

prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten
Artikkelside

bestekamerat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svært god kamerat (1)
Artikkelside
Side 1 av 2