Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

intransitiv 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør in- og transitiv (2

Betydning og bruk

i grammatikk, om verb: som ikke tar objekt (3);
til forskjell fra transitiv (2
Eksempel
  • ‘skinne’, ‘lyne’ og ‘skjelve’ er intransitive verb
Artikkelside

kausativ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av kausativ (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: transitivt (2 verb som er avledet av et intransitivt (2 verb og som uttrykker at handlingen i verbet blir satt i verk
Eksempel
  • ‘legge’ er kausativ til ‘ligge’
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen ned – se tommel;
    • vende seg til myndighetene – henvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender seg – overalt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vende – legge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en
Artikkelside

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. intransitivt: rulle over ende, utfor;
    kante (1), kantre
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden
  2. intransitivt: strømme, komme fram i stor mengde
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned
  3. transitivt: få til å velte (2, 1), rulle over ende, utfor
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma
    • i overført betydning:
      • velte en regjering, en plan;
      • velte ansvaret over på andre;
      • velte seg i overflod
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. transitivt: vende (2, 1), dreie
    Eksempel
    • snu på hodet;
    • snu ryggen til en – også: avvise;
    • snu opp ned på noe;
    • snu seg i senga
  2. intransitivt: vende
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær

Faste uttrykk

  • snu om
    • endre til motsatt retning
      • han snudde om på hælen og gikk;
      • skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen;
      • snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
    • forandre framgangsmåte eller mening
      • det er for sent å snu om på denne strategien nå
Artikkelside

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja, trolig påvirket av II slenge, egentlig samme opprinnelse som II slynge

Betydning og bruk

intransitivt:
  1. bevege seg hit og dit
    Eksempel
    • henge og slenge;
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • gå og slenge – også: ikke ha noe å gjøre;
    • han slang innom av og til
    • forekomme, dukke opp
      • det kunne slenge en turist av og til;
      • papirene lå og slang – lå uryddig, spredt
Artikkelside

intransitiv 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

tine 2

verb

Opphav

norrønt þíðna

Betydning og bruk

  1. transitivt: få frossen væske til å smelte
    Eksempel
    • tine isen;
    • tine frosne rør;
    • tine (opp) kjøtt – gi det en temperatur på over 0 °C
  2. intransitivt: smelte (2, bråne
    Eksempel
    • sola får snøen til å tine
    • om person:
      • tine opp – tø opp
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

intransitiv 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør in- og transitiv (2

Tyding og bruk

i grammatikk, om verb: som ikkje tek objekt (3);
til skilnad frå transitiv (2
Døme
  • ‘skine’, ‘lyne’ og ‘skjelve’ er intransitive verb
Artikkelside

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lass – ein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. transitivt: flytte, vende (3, 1)
    Døme
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu ryggen til – òg: avvise;
    • snu høyet
    • dra rundt
      • snu slipesteinen
    • vrengje
      • snu trøya;
      • vere god å snu orda sine – ordleggje seg godt
    • refleksivt:
      • snu seg i senga;
      • snu opp ned på noko;
      • snu på hovudet
  2. intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom);
    Døme
    • snu heim att;
    • dei måtte snu for vêret;
    • snu og vende på alle ting – saumfare, vere kritisk
    • peike i ei viss lei
      • den sida som snur ut
    • dreie
      • vinden snudde

Faste uttrykk

  • snu om
    • endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlèt rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    • endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no
Artikkelside

kausativ 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kausativ (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: transitivt (2 verb er avleidd av eit intransitivt (2 verb og uttrykkjer at handlinga i verbet blir sett i verk
Døme
  • ‘leggje’ er kausativ til ‘liggje’
Artikkelside

hanske 2

hanska

verb

Opphav

av hand

Tyding og bruk

intransitivt: styre (2, ståke;
ruske og røre i noko;
transitivt: handsame;
røyve ved;
Døme
  • fare og hanske (med) allting
Artikkelside

intransitiv 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tine 2

tina

verb

Opphav

norrønt þíðna

Tyding og bruk

  1. transitivt: få (særleg is, snø) til å gå over i væskeform;
    Døme
    • tine isen
    • med varme få normal opning i (noko frose, særleg røyr)
      • tine frosne røyr
    • med varme få (noko frose) attende til den opphavlege konsistensen
      • tine (opp) frose kjøt
  2. intransitivt, særleg om snø, is: gå over i væskeform;
    Døme
    • isen tiner snart;
    • sola får snøen til å tine
    • om noko frose: med varme få att den opphavlege (blaute) konsistensen
      • det frosne kjøtet tinte litt om senn
    • om person:
      • tine opp – tø opp
Artikkelside