Bokmålsordboka
bråne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bråne | bråner | bråna | har bråna | brån! |
| brånet | har brånet | |||
| brånte | har brånt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bråna + substantiv | bråna + substantiv | den/det bråna + substantiv | bråna + substantiv | brånende |
| brånet + substantiv | brånet + substantiv | den/det brånede + substantiv | brånede + substantiv | |
| den/det brånete + substantiv | brånete + substantiv | |||
| brånt + substantiv | brånt + substantiv | den/det brånte + substantiv | brånte + substantiv | |
Opphav
norrønt bráðna; beslektet med bre (2Betydning og bruk
Eksempel
- snøen bråner