Bokmålsordboka
tine 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tine | tiner | tina | har tina | tin! |
tinet | har tinet | |||
tinte | har tint |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tina + substantiv | tina + substantiv | den/det tina + substantiv | tina + substantiv | tinende |
tinet + substantiv | tinet + substantiv | den/det tinede + substantiv | tinede + substantiv | |
den/det tinete + substantiv | tinete + substantiv | |||
tint + substantiv | tint + substantiv | den/det tinte + substantiv | tinte + substantiv |
Opphav
norrønt þíðnaBetydning og bruk
- få til å bli myk eller rennende
Eksempel
- tine isen;
- tine frosne rør;
- tine opp frosne koteletter;
- tine fisk i vann
- bli myk eller rennende
Eksempel
- sola får snøen til å tine;
- telen tiner opp om våren
- bli blid og pratsom;
Eksempel
- gjestene tinte opp da de fikk servering