Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
325 treff

Bokmålsordboka 164 oppslagsord

innretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som er laget for et bestemt formål;
    Eksempel
    • en innretning for opphaling av båter;
    • en sinnrik mekanisk innretning
  2. det å være ordnet på en bestemt måte;
    Eksempel
    • diskutere høyskolens faglige innretning;
    • en mer sosial innretning på skattekutt
Artikkelside

tjærebrenner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: person som utvinner tjære i en tjæremile
  2. innretning til å brenne tjære i
Artikkelside

stemplingsur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

innretning på arbeidsplass som registrerer når ansatte kommer og går
Artikkelside

fallskjerm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. innretning med en stor duk som folder seg ut som en paraply, og som reduserer farten ved fall fra store høyder, særlig fra fly
    Eksempel
    • hoppe ut i fallskjerm;
    • fallskjermen foldet seg ikke ut;
    • droppe forsyninger med fallskjerm
  2. i overført betydning: godtgjørelse som personer i lederstillinger kan få om de må slutte før kontrakttiden er ute
    Eksempel
    • han fikk en gyllen fallskjerm
Artikkelside

utløsningsmekanisme, utløsingsmekanisme, utløysingsmekanisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innretning til å utløse med;
Artikkelside

sikte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • ta sikte med geværet
  3. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Eksempel
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innenfor synsvidde
      • de var på havet, uten land i sikte
    • med forventning om at noe vil hende;
      i vente
      • laget hadde VM-gull i sikte;
      • det er ennå ingen løsning i sikte
  • med sikte på
    med et bestemt mål for øye
    • drive oppsøkende virksomhet med sikte på å gi hjelp
  • ta sikte på
    • rette øynene mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • de tok sikte på å avslutte arbeidet før sommeren
Artikkelside

føring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av føre (4

Betydning og bruk

  1. det å flytte eller lede (noe) i en viss retning eller til et visst punkt
    Eksempel
    • føring av varer
  2. Eksempel
    • bli anmeldt for føring av båt i beruset tilstand;
    • gjøre øvelser med føring av ball
  3. det å skrive ned på liste eller lignende
    Eksempel
    • føring av rapport;
    • ha ansvar for føringen av regnskapet
  4. Eksempel
    • laget hadde føringen fra start;
    • Danmark var i føring fram til pause
  5. noe en fører (4;
    Eksempel
    • skipets føring;
    • ha stor føring
  6. styrende retningslinje;
    Eksempel
    • han har lagt strenge føringer for komiteens arbeid;
    • et dokument som legger politiske føringer på det videre arbeidet
  7. innretning som styrer en maskindel og sikrer at den beveger seg stabilt og nøyaktig
Artikkelside

finurlig

adjektiv

Opphav

fra svensk; trolig av fin etter mønster av for eksempel figurlig

Betydning og bruk

Eksempel
  • en finurlig innretning;
  • finurlige spørsmål
Artikkelside

snare 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt snara

Betydning og bruk

  1. forbudt innretning av tagl eller messingtråd til å fange småvilt i
    Eksempel
    • fange ryper og hare i snare;
    • sette snarer
  2. Eksempel
    • legge snarer for noen;
    • bli fanget i sin egen snare
Artikkelside

slå seg av

Betydning og bruk

om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut;
Se: slå
Eksempel
  • ovnen slår seg av automatisk
Artikkelside

Nynorskordboka 161 oppslagsord

innretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som er laga for å tene eit visst føremål;
    Døme
    • ei innretning til å dreie skruar med
  2. det å vere ordna på ein særskild måte;
    Døme
    • ekteskapet er ei hendig innretning;
    • faget ved dei to skulane har noko ulik innretning
Artikkelside

tjørebrennar, tjærebrennar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: person lagar tjøre i ei tjøremile
  2. innretning til å brenne tjøre i
Artikkelside

solfangar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dekke av gjennomsynleg materiale som blir plassert over planter på friland for å framskunde veksten og auke avlinga
    Døme
    • solfangaren gjev høgare veksttemperatur og tidlegare avlingar
  2. innretning i system som fangar opp energi frå solvarmen
Artikkelside

stemplingsur

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ur (2

Tyding og bruk

innretning på arbeidsplass som registrerer når tilsette kjem og går
Artikkelside

tredemølle, tredemylne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: hjul med brett eller trinn som ein kan drive ein maskin med;
  2. keisamt og einsformig arbeid eller tilvære;
    Døme
    • den daglege tredemølle
  3. i idrett: innretning med eit glidande band til å løpe på innandørs
    Døme
    • intervalltrening på tredemølle
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. ha kraftig verknad
    Døme
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  13. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  14. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  15. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  16. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
  • slå feil
    mislykkast
    • taktikken kan slå feil
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    • forsvare seg
      • klubben slo frå seg i finalen
    • gje opp tanken på
      • dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    • lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    • binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    • byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    byrje med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    • slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    • om lyn: råke
      • lynet slo ned i nærleiken
    • om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    • straffe;
      kjempe mot
      • skulen slo hardt ned på mobbing
    • redusere
      • sjåføren slo ned på farten
  • slå om
    • skifte
      • slå om til nordnorsk
    • om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    • opne
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    • opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    • gjere slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    • om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    • lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    • binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    • støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    • setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    • busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    • byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    • hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    • gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    • akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    • gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    • gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    • setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    • gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane
    • gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    • tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
    • om dør, vindauge og liknande: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

stampe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stampe (2

Tyding og bruk

innretning til å stampe (2, 1) med;

Faste uttrykk

  • stå i stampe
    ikkje gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
Artikkelside

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i fleirtal: stabilisaˊtorar eller stabilisatoˊrar

Opphav

av stabilisere

Tyding og bruk

  1. apparat eller innretning som held ein rørleg gjenstand meir stabil eller i ro
    Døme
    • fly og båtar har stabilisatorar;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetjingsstoff som skal hindre uynskte kjemiske eller fysiske endringar
  3. noko eller nokon som gjer noko meir stabilt eller roleg
    Døme
    • landet spela ei viktig rolle som stabilisator i regionen
Artikkelside

tennmekanisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mekanisk eller elektrisk innretning som får ei fenghette eller ein detonator til å gå av
  2. mekanisme som blir brukt til å tenne (1, 3) ei eksplosiv ladning med
Artikkelside

tennar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. apparat til å tenne (1, 1) på med
    Døme
    • tennar til sigarettar
  2. innretning som ein bruker for å få eksplosiv til å gå av;
    Døme
    • elektrisk tennar
Artikkelside