Bokmålsordboka
utløser, utløyser
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utløser | utløseren | utløsere | utløserne |
| en utløyser | utløyseren | utløysere | utløyserne |
Betydning og bruk
mekanisme som løser ut, setter i gang eller får til å fungere;
jamfør utløse (1)
Eksempel
- utløseren på kameraet