Bokmålsordboka
stiller
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stiller | stilleren | stillere | stillerne |
Betydning og bruk
- innretning til å stille inn noe med
- i sammensetninger: person som stiller ut, setter fram noe eller lignende
Eksempel
- utstiller, forslagsstiller