Nynorskordboka
sikte 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit sikte | siktet | sikte | sikta |
Opphav
frå lågtysk; av sikt (2Tyding og bruk
- det å sikte (2, 1)
- innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
Faste uttrykk
- med sikte påmed eit visst mål for auge
- arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
- ta sikte på
- rette auga mot
- ha som mål;
stile mot- tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø