Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

innfall

substantiv intetkjønn

Opphav

av inn (2

Betydning og bruk

  1. tanke eller idé som kommer brått på;
    påfunn, innskytelse
    Eksempel
    • ha mange snodige innfall;
    • et lykkelig innfall
  2. inntrenging i eller angrep mot et område med våpenmakt
    Eksempel
    • fienden gjorde stadige innfall bak våre linjer
  3. det at noe, for eksempel lys, faller inn
    Eksempel
    • redusert innfall av lys på netthinnen

påfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe en har funnet på;
innfall
Eksempel
  • et underlig påfunn

plutselig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som hender brått og uventet
Eksempel
  • et plutselig innfall
  • brukt som adverb:
    • plutselig forstod jeg det

merkelig

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Betydning og bruk

  1. påfallende;
    rar, underlig
    Eksempel
    • et merkelig innfall;
    • et merkelig sammentreff
    • brukt som adverb
      • jeg nådde bussen, merkelig nok;
      • hun tok det merkelig rolig;
      • det er sant, så merkelig det enn kan høres
  2. særegen, interessant
    Eksempel
    • en merkelig hendelse

nykkete, nykket

adjektiv

Betydning og bruk

nykke 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra tysk eller lavtysk ‘ondskap, plutselig støt’

Betydning og bruk

forskrudd idé;
Eksempel
  • vi må plukke av henne disse nykkene;
  • han er full av nykker

lune 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk ‘månefase, sinnsstemning’; fra latin luna ‘måne’, etter forestillingen om at månen virker inn på sinnet

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i dårlig lune
  2. Eksempel
    • ved et skjebnens lune kom de seg unna
  3. Eksempel
    • beskrive med atskillig lune

innskytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plutselig tanke;
Eksempel
  • få en innskytelse;
  • min første innskytelse var å stikke av

idé, ide

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utseende, art, form, begrep’

Betydning og bruk

  1. (klar) forestilling;
    Eksempel
    • han hadde ingen idé om hvor mange det var
  2. Eksempel
    • ha merkelige ideer;
    • en fiks idé
  3. (grunnleggende og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Eksempel
    • ideen til et drama
  4. hovedtanke
    Eksempel
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig begrep;
    uforanderlig mønster;

idémaker, idemaker

substantiv hankjønn

Opphav

av idé i betydningen ‘innfall’ og -maker (1

Betydning og bruk

person som kommer med ideer

Nynorskordboka 34 oppslagsord

innfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av inn (2

Tyding og bruk

  1. tanke eller idé som kjem brått på;
    påfunn, hugskot
    Døme
    • eit lykkeleg innfall;
    • han hadde mange rare innfall
  2. inntrenging i eller åtak mot eit område med våpenmakt
    Døme
    • Russland gjorde innfall i Finland
  3. det at noko, til dømes lys, fell inn
    Døme
    • vindauga må gje jamt innfall av lys

påhitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å hitte på;
påfunn, innfall
Døme
  • artige påhitt

påfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko ein har funne på;
innfall, påhitt
Døme
  • eit merkeleg påfunn

plutseleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som hender brått og uventa
Døme
  • eit plutseleg innfall
  • brukt som adverb:
    • plutseleg reiste ho seg

lòt 1, lot 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lute (1

Tyding og bruk

Døme
  • vere i godt lòt;
  • ho er ikkje mykje i lòt;
  • klokka har fått eit lòt

merkeleg

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Tyding og bruk

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Døme
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Døme
    • ei merkeleg hending

nykkete

adjektiv

Opphav

av nykke (1

Tyding og bruk

som er full av nykker (1 eller innfall (1);

nykke 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk eller lågtysk ‘ondskap, plutseleg støt’

Tyding og bruk

forskrudd idé;
Døme
  • vere full av nykker

lune 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘månefase, skiftande huglag’; frå latin luna ‘måne’, etter trua på at månen påverkar sinnet

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i godt lune
  2. Døme
    • få eit lune;
    • det er vel berre eit lune
  3. Døme
    • skildre noko med lune

innskot, innskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å skyte inn
    Døme
    • innskot av vokal
  2. noko som er skote inn eller sett til
    Døme
    • skrive ei lang setning med mange innskot
  3. pengar som er innsette i bank, forretning eller liknande
    Døme
    • innskot på sparevilkår;
    • eit innskot på fleire tusen kroner for eit husvære
  4. tanke som brått kjem opp i ein;