Bokmålsordboka
-maker 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -maker | -makeren | -makere | -makerne |
Opphav
norrønt -makari; av lavtysk -makerBetydning og bruk
- etterledd i personkarakteristikker der førsteledder nevner hva som blir gjort;i ord som bråkmaker og juksemaker