Bokmålsordboka
skomaker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skomaker | skomakeren | skomakere | skomakerne |
Opphav
fra lavtysk; se -maker (1Betydning og bruk
håndverker som lager og reparerer skotøy
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skomaker | skomakeren | skomakere | skomakerne |