Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

juksemaker

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en juksemakerjuksemakerenjuksemakerejuksemakerne

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som farer med juks (1);

Faste uttrykk

  • juksemaker pipelort
    (fra barneregle) person som jukser
    • hun ble avslørt som juksemaker pipelort under en turnering