Artikkelside

Bokmålsordboka

bråkmaker

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en bråkmakerbråkmakerenbråkmakerebråkmakerne

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

  1. bråkete person
    Eksempel
    • han var en bølle og en bråkmaker
  2. person som steller til bråk (2, 2)
    Eksempel
    • saksbehandlerne oppfattet ham som en bråkmaker