Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
55 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
hylster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
og
lavtysk
Betydning og bruk
dekke rundt noe
;
futteral
Eksempel
hylsteret på pistolen
kokong
Eksempel
larven krøp ut av
hylsteret
sitt
Artikkelside
ballong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
balonˊg
Opphav
fra
fransk
;
av
italiensk
balla
‘ball’
Betydning og bruk
hylster
, pose (av gummi, plast
eller lignende
) som er fylt med luft
eller
med gass som er lettere enn luft
Eksempel
blåse opp en
ballong
;
fargerike ballonger fylt med helium
ballong
(1)
som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
Eksempel
politiet ba ham blåse i ballongen
stor, rund beholder av tynt, lufttett materiale som svever i lufta ved å være fylt med
gass
(2)
eller
varmluft
;
luftballong
Eksempel
fly rundt jorda i en ballong
beholder av
glass
(1)
med
ballongform
som etterledd i ord som
vinballong
Faste uttrykk
lufta gikk ut av ballongen
interessen, engasjementet for et tiltak
eller lignende
ble (brått) svekket
eller
borte
Artikkelside
strømpe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
langskaftet fotplagg, hose
Eksempel
nylon
strømpe
, silke
strømpe
, ull
strømpe
, sports
strømpe
, halv
strømpe
, kne
strømpe
beskyttende dekke
eller
hylster omkring en ledning
eller
komponent
Artikkelside
smokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
smokkr
‘brystduk’
;
av
smyge
Betydning og bruk
hylster til å ha på finger
gummihylster med hull i rundt flaskeåpning til å suge av
;
jamfør
tåtesmokk
og
narresmokk
Artikkelside
skjede
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
egentlig
samme opprinnelse som
norrønt
flertall
skeiðir
‘slire’
Betydning og bruk
hylster
,
slire
Eksempel
stikke sverdet i
skjeden
forbindelsesgang mellom de ytre kjønnsorganene og livmoren hos kvinne
eller
hunndyr
;
vagina
Artikkelside
kapsel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
capsula
,
diminutiv
av
capsa
‘kasse’
Betydning og bruk
hylster av metall
eller
plast
;
deksel
Eksempel
kapselen
rundt reaktoren
lokk til å tette åpning med, for eksempel på flaske
(liten) beholder
som etterledd i ord som
kaffekapsel
tidskapsel
romskip
Eksempel
astronautene sitter i en kapsel
som etterledd i ord som
romkapsel
tørr frukt som åpner seg ved frømodningen
Eksempel
frukten er en kapsel med store frø
som etterledd i ord som
frøkapsel
hylster av
gelatin
som omslutter et legemiddel
Eksempel
hun klarte ikke svelge kapselen
;
medisinen tas i kapsler
hinneformet hylster rundt ledd og visse organer
Eksempel
han sliter med en slapp kapsel i skulderen
som etterledd i ord som
leddkapsel
Artikkelside
kappe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Betydning og bruk
vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
Eksempel
rektor og dekan har på seg kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
Eksempel
hun tar på seg kappa og går ut
som etterledd i ord som
regnkappe
hodeplagg
av lett stoff til kvinner
smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfold
hos
bløtdyr
;
jamfør
kappedyr
liten overbygning over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene
;
sammenbindingsartikkel
Faste uttrykk
bære kappa på begge skuldrene
prøve å være venn med begge parter i en strid
;
tjene to herrer
kappe og krage
presteembete
snu/vende kappa etter vinden
slutte opp om det som for tiden er mest populært
partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden
;
han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
ta på sin kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
frøkappe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hylster på frø eller frukt
Artikkelside
hus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hús
Betydning og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
Eksempel
bygge hus
;
ha både
hus
og hytte
;
et toetasjes
hus
;
sette opp nye
hus
på gården
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkehus
sykehus
uthus
våningshus
bosted
,
hjem
(
1
I
, 1)
Eksempel
i pressområder er det vanskelig å skaffe seg
hus
;
husets
folk
;
barna i
huset
;
være herre i eget hus
personer som bor i et hus
;
husstand, familie
Eksempel
en venn av
huset
;
vekke hele
huset
kongelig eller adelig familie eller slekt
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
Eksempel
representantenes
hus
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
i ord som
dekkshus
førerhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
i ord som
frøhus
sneglehus
i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill
;
kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
gå hus forbi
ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
jentenes prestasjoner har gått hus forbi
;
navnet gikk meg hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som en (for å være med på noe)
holde åpent hus
ta imot gjester uten spesiell innbydelse
hus under hver busk
tilholdssted hvor som helst
i hus
under tak
;
innendørs
få avlingen i hus
;
vi kom i hus før været brøt løs
ikke til å være i hus med
umulig å bo sammen med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi skal ta for oss forholdene her på huset
som blir betalt av en restaurant eller lignende
vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside
kokong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
hylster spunnet av kjertelsekret omkring
puppe
(
1
I)
eller egg
i overført betydning
: noe som beskytter mot omverdenen
Eksempel
leve i sin egen lille kokong
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
hylster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
eller
lågtysk
;
jamfør
hylje
Tyding og bruk
dekke kring noko
;
futteral
Døme
hylsteret på pistolen
kokong
Døme
larva kraup ut av hylsteret sitt
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
holk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
holkr
;
av
hol
(
3
III)
Tyding og bruk
ring
eller
hylster på enden av eit skaft
lagga kjerald
fuglekasse
Artikkelside
hyske
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite hus
;
særleg
:
do
(
2
II)
hysk
(1)
,
hylster
Artikkelside
mansjett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
diminutiv
av
manche
‘erm’
;
av
latin
manus
‘hand’
Tyding og bruk
brei linning nedst på ei erm
Døme
ei skjorte med stiva mansjettar
hylster, krage på lysestake
eller
stempel
;
jamfør
lysmansjett
Faste uttrykk
støyte nokon på mansjettane
fornærme nokon
Artikkelside
hjelm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjalmr
;
samanheng
med
hylje
Tyding og bruk
hovudplagg av hardt materiale som vernar mot hogg, slag, støyt
og liknande
Døme
i mange yrke er det påbode å bruke hjelm
;
soldaten hadde hjelm på seg
hylster
;
skolm
kornstakk med tak
;
òg om berre taket
åsyn
,
utsjånad
Døme
det er ein stygg hjelm over han
;
han har ein hjelm attpå faren
–
liknar på
Artikkelside
ballong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
balonˊg
Opphav
frå
fransk
;
av
italiensk
balla
‘ball’
Tyding og bruk
hylster
, pose (av gummi, plast
eller liknande
) som blir blåse opp med luft
eller
med gass som er lettare enn luft
Døme
blåse opp ein ballong
;
fargerike ballongar fylte med helium
ballong
(1)
som politiet bruker for å måle om føraren av eit motorisert køyretøy har drukke alkohol
Døme
politiet bad han blåse i ballongen
stor, rund behaldar av tynt, lufttett material som svever i lufta ved å vere fylt med
gass
(4)
eller
varmluft
;
luftballong
Døme
fly rundt jorda i ein ballong
kjerald av
glas
(1)
med
ballongform
som etterledd i ord som
glasballong
vinballong
Faste uttrykk
lufta gjekk ut av ballongen
interessa, engasjementet for eit tiltak
eller liknande
vart (brått) svekt
eller
borte
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel, i friluft, utandørs
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei korkje ute eller inne
;
ute på trappa
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kjuklingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
i
overført tyding
: utanfor ein vanleg
eller
tidlegare tilhaldsstad
han er ute or soga
;
eg er ute av stand til å skjøne det
;
vere ute av seg (av sorg)
–
heilt fortvilt
ikkje heime, ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
;
ete ute (på restaurant
e l)
han var ute under krigen
–
utanlands
unna eit visst utgangspunkt
;
borte
Døme
ute på fjorden, åkeren
;
ute på kjøkenet
ved
eller
nærmare havet
ute ved kysten
;
ute på øyane
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg, seint ute
–
med å kome, med å utvikle seg e l
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
;
når ulykka er ute
utsett
(
1
I)
,
påteken
Døme
vere ute for eit uhell, for ein svindlar
slutt
(
2
II)
,
omme
,
forbi
Døme
fristen, eventyret er ute
;
før året er ute
;
det er ute med meg
–
eg er fortapt, ferdig
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside
kabel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kabel
og
fransk
câble
;
frå
latin
capulum
‘reip’ av
capere
‘ta’
Tyding og bruk
kraftig
trosse
av tau
eller
ståltråd
;
vaier
leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
i
overført tyding
: (lang) klatt av avføring
;
drit, lort
Faste uttrykk
leggje ein kabel
ha avføring
;
drite
Artikkelside
hams
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hams
;
samanheng
med
ham
Tyding og bruk
hylster av samanvaksne blad kring nøttene hos bøk, hassel og eik
;
blad som sit kring ei frukt,
til dømes
jordbær og molte
Døme
sleppe hamsen
skolm og blomsterdelar kring frøa hos kløverplante
ytre kroppsdekke
;
ham
(1)
Døme
skifte hams
;
han gjekk i same hamsen støtt
Faste uttrykk
lett i hamsen
om dyr, ting
eller
menneske: skrinn, tynn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100