Bokmålsordboka
ballong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en ballong | ballongen | ballonger | ballongene | 
Uttale
balonˊgOpphav
fra fransk; av italiensk balla ‘ball’Betydning og bruk
- hylster, pose (av gummi, plast eller lignende) som er fylt med luft eller med gass som er lettere enn luftEksempel- blåse opp en ballong;
- fargerike ballonger fylt med helium
 
- ballong (1) som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkoholEksempel- politiet bad ham blåse i ballongen
 
- beholder av glass (1) med ballongform- som etterledd i ord som
- vinballong
 
 
Faste uttrykk
- lufta gikk ut av ballongeninteressen, engasjementet for et tiltak eller lignende ble (brått) svekket eller borte