Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
361 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
høve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿfa
Betydning og bruk
passe
(
5
V)
Eksempel
akevitt
høver
godt til spekemat
Faste uttrykk
høve seg
passe seg, anstå seg
jeg ringer hvis det høver seg
Artikkelside
høve
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿfi
Betydning og bruk
anledning
Eksempel
ha
høve
til noe
;
nytte
høvet
;
ved det
høvet
stakk han av
Artikkelside
sømme seg
Betydning og bruk
passe med gjeldende sosiale og moralske normer
;
være som det skal,
høve
(
2
II)
;
Se:
sømme
Eksempel
han svarte som det
sømmet
seg en mann i hans stilling
;
slik oppførsel sømmer seg ikke for en offentlig person
Artikkelside
sømme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿma
Faste uttrykk
sømme seg
passe med gjeldende sosiale og moralske normer
;
være som det skal,
høve
(
2
II)
han svarte som det
sømmet
seg en mann i hans stilling
;
slik oppførsel sømmer seg ikke for en offentlig person
Artikkelside
egne seg
Betydning og bruk
passe
(
5
V
, 1)
,
høve
(
2
II)
;
Se:
egne
Eksempel
egne
seg godt til noe
;
jeg
egner
meg ikke til å være lærer
;
huset
egnet
seg dårlig for eldre
Artikkelside
egne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eigna
‘gi til eie’
;
beslektet med
eie
(
2
II)
og
egen
(
2
II)
Faste uttrykk
egne seg
passe
(
5
V
, 1)
,
høve
(
2
II)
egne
seg godt til noe
;
jeg
egner
meg ikke til å være lærer
;
huset
egnet
seg dårlig for eldre
Artikkelside
høve seg
Betydning og bruk
passe seg, anstå seg
;
Se:
høve
Eksempel
jeg ringer hvis det høver seg
Artikkelside
anledning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
anleˊdning
Opphav
av eldre
dansk
anlede
‘lede, føre til noe’
Betydning og bruk
gunstig tidspunkt
;
høve
Eksempel
en enestående
anledning
;
en gyllen
anledning
;
hvis
anledningen
byr seg
;
la en
anledning
gå fra seg
;
stikk innom hvis du får
anledning
;
ved første
anledning
;
benytte
anledningen
;
gi noen
anledning
til noe
(tidspunkt for en) begivenhet
Eksempel
ved spesielle
anledninger
;
ved tidligere
anledninger
;
et antrekk som passer til alle
anledninger
;
sangen ble laget for
anledningen
grunn
(
1
I
, 7)
,
foranledning
(1)
,
forbindelse
Eksempel
i den
anledning
;
i anledning vår datters bryllup
;
i sakens
anledning
;
gratulasjoner i
anledning
dagen
Artikkelside
leilighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
legelicheit
‘situasjon, beskaffenhet’
,
beslektet med
ligge
;
jamfør
-het
Betydning og bruk
bolig som består av ett
eller
flere rom og kjøkken
Eksempel
kjøpe
leilighet
;
leie
leilighet
;
innrede en
leilighet
;
en treroms
leilighet
som etterledd i ord som
aksjeleilighet
blokkleilighet
selveierleilighet
anledning
,
høve
(
1
I)
Eksempel
ha
leilighet
til noe
;
jeg skal gjøre det ved tid og
leilighet
Artikkelside
høvelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿfiligr
;
jamfør
høve
(
2
II)
Betydning og bruk
som passer
;
passende,
passelig
Eksempel
høveligere
navn skal du lete lenge etter
;
være høvelig mett
Artikkelside
Nynorskordboka
351
oppslagsord
høve
2
II
høva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfa
Tyding og bruk
falle
eller
vere rett
;
eigne seg, harmonere, samsvare
;
passe
(
5
V)
Døme
skoen høver ikkje til foten
;
høve med planane
;
kl. 7 høver ikkje meg
;
høve til kvarandre
;
høve godt saman
måte
(
3
III)
,
felle
(
3
III)
Døme
høve noko i hop
råke
(
3
III)
Døme
høve målet
Faste uttrykk
høve seg
falle seg, slumpe til
;
passe seg
eg kjem viss det høver seg
Artikkelside
høve
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfi
;
jamfør
hov
(
2
II)
Tyding og bruk
(gunstig) tidspunkt
;
omstende
(3)
,
samanheng
(3)
Døme
ved ymse høve
;
nytte høvet
;
eg har peika på det ved fleire høve
tilhøve
(2)
,
forhold
(4)
Døme
høvet mellom dei to
;
blande saft og vatn i høvet 1 : 5
moglegskap
,
sjanse
(
1
I)
Døme
få høve til noko
;
eg skal gjere det ved høve
;
har du høve til å kome?
forbindelse
(1)
,
samanheng
(1)
Døme
i høve 70-årsdagen
;
gjere intervju i høve lanseringa
slumpetreff
,
tilfeldigheit
Døme
det hende på eit høve
Faste uttrykk
i alle høve
i alle måtar
;
i alle fall
;
uansett
eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
i høve til
når det gjeld
;
med omsyn til
sett i høve til folketalet
;
i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
jamført med
ho er høg i høve til systera si
;
Noreg er lite i høve til India
til høves
som fortent; i rette augneblinken
Artikkelside
høv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfr
‘høveleg, dugande’
Tyding og bruk
høveleg
;
råkande
som etterledd i ord som
vandhøv
visshøv
Artikkelside
status
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
stare
‘stå’
Tyding og bruk
posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje
;
rang, stilling
Døme
ha høg diplomatisk status
;
få status som sjølvstendig stat
;
endringar i ekteskapleg status
prestisje
Døme
eit yrke som gjev status
oversyn over ei stode eller ein situasjon
Døme
kva er status no?
oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten
eller
byrjinga av ein rekneskapsbolk
Faste uttrykk
gjere opp status
utarbeide ein endeleg
rekneskap
(1)
gjere opp status ved årsskiftet
skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
bli 40 år og gjere opp status i livet
Artikkelside
Z
,
z
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sett
Tyding og bruk
bokstavteiknet
z
(uttala
s
eller i sjeldne høve
ts
)
Døme
stor Z
;
liten z
Artikkelside
velutvikla
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er godt utvikla
;
stor,
avansert
,
imponerande
,
betydeleg
(2)
Døme
velutvikla musklar
;
ha ein velutvikla sans for humor
;
jentungen har i alle høve ein velutvikla fantasi
Artikkelside
vektig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
vekt
Tyding og bruk
som har ei viss vekt i høve til ein standard
som etterledd i ord som
overvektig
undervektig
i
overført tyding
: som har stor betydning
;
viktig
(1)
,
overtydande
,
tungtvegande
Døme
eit vektig argument
Artikkelside
sjå sitt snitt
Tyding og bruk
sjå eit godt høve
;
lure seg til
;
Sjå:
snitt
Døme
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
snitt
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
schneiden
‘skjere’
;
av
lågtysk
sniden
Tyding og bruk
det å snitte
eller
skjere av
eller
inn i noko
;
kutt
(1)
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
;
jamfør
lengdesnitt
(1)
,
tverrsnitt
(1)
Døme
granske snittet der greina var avsaga
;
eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
teikning
eller
skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen
;
jamfør
tverrsnitt
(3)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei
;
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
;
eleven har karakterar langt over snittet
måte som noko er skore opp
eller
gjort på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
: måte som noko fungerer på
eller
er gjort på
;
preg, karakter
Døme
ein kriminalroman av gammalt snitt
;
denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
bilete skore ut i tre
;
figur,
tresnitt
(1)
reiskap til å lage gjenge med
;
gjengesnitt
påfunn,
knep
(1)
,
prette
Døme
finne på alle slags snitt
Faste uttrykk
det gylne snittet
todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
sjå sitt snitt
sjå eit godt høve
;
lure seg til
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
terreng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
terrain
;
jamfør
latin
terra
‘jord’
Tyding og bruk
område
(
1
I
, 1)
eller
fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk)
;
lende
(
1
I)
Døme
i bratt terreng
;
huset låg fint til i terrenget
som etterledd i ord som
jaktterreng
turterreng
i overført tyding: saksområde, fagområde
Døme
det politiske terrenget
Faste uttrykk
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
sondere terrenget
granske eit
terreng
(1)
grundig
skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
tape terreng
miste makt, popularitet
eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
vinne terreng
ha framgang
Artikkelside
1
2
3
…
36
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
36
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100