Avansert søk

354 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

høve 2

verb

Opphav

norrønt hǿfa

Betydning og bruk

Eksempel
  • akevitt høver godt til spekemat

Faste uttrykk

  • høve seg
    passe seg, anstå seg
    • jeg ringer hvis det høver seg

høve 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǿfi

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha høve til noe;
  • nytte høvet;
  • ved det høvet stakk han av

leilighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk legelicheit ‘situasjon, beskaffenhet’, beslektet med ligge; jamfør -het

Betydning og bruk

  1. bolig som består av ett eller flere rom og kjøkken
    Eksempel
    • kjøpe leilighet;
    • leie leilighet;
    • innrede en leilighet;
    • en treroms leilighet
  2. Eksempel
    • ha leilighet til noe;
    • jeg skal gjøre det ved tid og leilighet

høvelig

adjektiv

Opphav

norrønt hǿfiligr; jamfør høve (2

Betydning og bruk

som passer;
passende, passelig
Eksempel
  • høveligere navn skal du lete lenge etter;
  • være høvelig mett

høve seg

Betydning og bruk

passe seg, anstå seg;
Se: høve
Eksempel
  • jeg ringer hvis det høver seg

egne seg

Betydning og bruk

Eksempel
  • egne seg godt til noe;
  • jeg egner meg ikke til å være lærer;
  • huset egnet seg dårlig for eldre

egne 1

verb

Opphav

norrønt eigna ‘gi til eie’; beslektet med eie (2 og egen (2

Faste uttrykk

  • egne seg
    passe (5, høve (2
    • egne seg godt til noe;
    • jeg egner meg ikke til å være lærer;
    • huset egnet seg dårlig for eldre

anledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

anleˊdning

Opphav

av eldre dansk anlede ‘lede, føre til noe’

Betydning og bruk

  1. gunstig tidspunkt;
    høve
    Eksempel
    • en enestående anledning;
    • en gyllen anledning;
    • hvis anledningen byr seg;
    • la en anledning gå fra seg;
    • stikk innom hvis du får anledning;
    • ved første anledning;
    • benytte anledningen;
    • gi noen anledning til noe
  2. (tidspunkt for en) begivenhet
    Eksempel
    • ved spesielle anledninger;
    • ved tidligere anledninger;
    • et antrekk som passer til alle anledninger;
    • sangen ble laget for anledningen
  3. Eksempel
    • i den anledning;
    • i anledning vår datters bryllup;
    • i sakens anledning;
    • gratulasjoner i anledning dagen

Nynorskordboka 346 oppslagsord

høve 2

høva

verb

Opphav

norrønt hǿfa

Tyding og bruk

  1. falle eller vere rett;
    eigne seg, harmonere, samsvare;
    Døme
    • skoen høver ikkje til foten;
    • høve med planane;
    • kl. 7 høver ikkje meg;
    • høve til kvarandre;
    • høve godt saman
  2. Døme
    • høve noko i hop
  3. Døme
    • høve målet

Faste uttrykk

  • høve seg
    falle seg, slumpe til;
    passe seg
    • eg kjem viss det høver seg

høve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿfi; jamfør hov (2

Tyding og bruk

  1. (gunstig) tidspunkt;
    Døme
    • ved ymse høve;
    • nytte høvet;
    • eg har peika på det ved fleire høve
  2. Døme
    • høvet mellom dei to;
    • blande saft og vatn i høvet 1 : 5
  3. Døme
    • få høve til noko;
    • eg skal gjere det ved høve;
    • har du høve til å kome?
  4. Døme
    • i høve 70-årsdagen;
    • gjere intervju i høve lanseringa
  5. Døme
    • det hende på eit høve

Faste uttrykk

  • i alle høve
    i alle måtar;
    i alle fall;
    uansett
    • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
  • i høve til
    • når det gjeld;
      med omsyn til
      • sett i høve til folketalet;
      • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
    • jamført med
      • ho er høg i høve til systera si;
      • Noreg er lite i høve til India
  • til høves
    som fortent; i rette augneblinken

høv

adjektiv

Opphav

norrønt hǿfr ‘høveleg, dugande’

Tyding og bruk

pusterom

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rom (3, 4)

Tyding og bruk

høve til å puste ut

rime 2

rima

verb

Opphav

av rim (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere flink til å rime;
    • 'vin' rimar på 'svin'
  2. gå i hop;
    høve
    Døme
    • dette rimar ikkje med det ho sa før

godkjend, godkjent

adjektiv

Opphav

av godkjenne

Tyding og bruk

som er god nok i høve til krav som er sette på førehand;
gyldig, autorisert, ratifisert
Døme
  • godkjend eksamen;
  • godkjend reguleringsplan

reservering

substantiv hokjønn

Opphav

av reservere

Tyding og bruk

det å sikre eller ta av plass, billett eller liknande;
Døme
  • det er høve til reservering av hotellrom på nettet

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

bruksforsking

substantiv hokjønn

Opphav

av bruk (1

Tyding og bruk

forsking med tanke på praktisk nytte;
til skilnad frå grunnforsking
Døme
  • i mange høve byggjer bruksforskinga på resultat frå grunnforskinga

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes