Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
365 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
høve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿfa
Betydning og bruk
passe
(
5
V)
Eksempel
akevitt
høver
godt til spekemat
Faste uttrykk
høve seg
passe seg, anstå seg
jeg ringer hvis det høver seg
Artikkelside
høve
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿfi
Betydning og bruk
anledning
Eksempel
ha
høve
til noe
;
nytte
høvet
;
ved det
høvet
stakk han av
Artikkelside
sømme seg
Betydning og bruk
passe med gjeldende sosiale og moralske normer
;
være som det skal,
høve
(
2
II)
;
Se:
sømme
Eksempel
han svarte som det
sømmet
seg en mann i hans stilling
;
slik oppførsel sømmer seg ikke for en offentlig person
Artikkelside
sømme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿma
Faste uttrykk
sømme seg
passe med gjeldende sosiale og moralske normer
;
være som det skal,
høve
(
2
II)
han svarte som det
sømmet
seg en mann i hans stilling
;
slik oppførsel sømmer seg ikke for en offentlig person
Artikkelside
egne seg
Betydning og bruk
passe
(
5
V
, 1)
,
høve
(
2
II)
;
Se:
egne
Eksempel
egne
seg godt til noe
;
jeg
egner
meg ikke til å være lærer
;
huset
egnet
seg dårlig for eldre
Artikkelside
egne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eigna
‘gi til eie’
;
beslektet med
eie
(
2
II)
og
egen
(
2
II)
Faste uttrykk
egne seg
passe
(
5
V
, 1)
,
høve
(
2
II)
egne
seg godt til noe
;
jeg
egner
meg ikke til å være lærer
;
huset
egnet
seg dårlig for eldre
Artikkelside
høve seg
Betydning og bruk
passe seg, anstå seg
;
Se:
høve
Eksempel
jeg ringer hvis det høver seg
Artikkelside
anledning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
anleˊdning
Opphav
av eldre
dansk
anlede
‘lede, føre til noe’
Betydning og bruk
gunstig tidspunkt
;
høve
Eksempel
en enestående
anledning
;
en gyllen
anledning
;
hvis
anledningen
byr seg
;
la en
anledning
gå fra seg
;
stikk innom hvis du får
anledning
;
ved første
anledning
;
benytte
anledningen
;
gi noen
anledning
til noe
(tidspunkt for en) begivenhet
Eksempel
ved spesielle
anledninger
;
ved tidligere
anledninger
;
et antrekk som passer til alle
anledninger
;
sangen ble laget for
anledningen
grunn
(
1
I
, 7)
,
foranledning
(1)
,
forbindelse
Eksempel
i den
anledning
;
i anledning vår datters bryllup
;
i sakens
anledning
;
gratulasjoner i
anledning
dagen
Artikkelside
leilighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
legelicheit
‘situasjon, beskaffenhet’
,
beslektet med
ligge
;
jamfør
-het
Betydning og bruk
bolig som består av ett
eller
flere rom og kjøkken
Eksempel
kjøpe
leilighet
;
leie
leilighet
;
innrede en
leilighet
;
en treroms
leilighet
som etterledd i ord som
aksjeleilighet
blokkleilighet
selveierleilighet
anledning
,
høve
(
1
I)
Eksempel
ha
leilighet
til noe
;
jeg skal gjøre det ved tid og
leilighet
Artikkelside
høvelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿfiligr
;
jamfør
høve
(
2
II)
Betydning og bruk
som passer
;
passende,
passelig
Eksempel
høveligere
navn skal du lete lenge etter
;
være høvelig mett
Artikkelside
Nynorskordboka
355
oppslagsord
høve
2
II
høva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfa
Tyding og bruk
falle
eller
vere rett
;
eigne seg, harmonere, samsvare
;
passe
(
5
V)
Døme
skoen høver ikkje til foten
;
høve med planane
;
kl. 7 høver ikkje meg
;
høve til kvarandre
;
høve godt saman
måte
(
3
III)
,
felle
(
3
III)
Døme
høve noko i hop
råke
(
3
III)
Døme
høve målet
Faste uttrykk
høve seg
falle seg, slumpe til
;
passe seg
eg kjem viss det høver seg
Artikkelside
høve
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfi
;
jamfør
hov
(
2
II)
Tyding og bruk
(gunstig) tidspunkt
;
omstende
(3)
,
samanheng
(3)
Døme
ved ymse høve
;
nytte høvet
;
eg har peika på det ved fleire høve
tilhøve
(2)
,
forhold
(4)
Døme
høvet mellom dei to
;
blande saft og vatn i høvet 1 : 5
moglegskap
,
sjanse
(
1
I)
Døme
få høve til noko
;
eg skal gjere det ved høve
;
har du høve til å kome?
forbindelse
(1)
,
samanheng
(1)
Døme
i høve 70-årsdagen
;
gjere intervju i høve lanseringa
slumpetreff
,
tilfeldigheit
Døme
det hende på eit høve
Faste uttrykk
i alle høve
i alle måtar
;
i alle fall
;
uansett
eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
i høve til
når det gjeld
;
med omsyn til
sett i høve til folketalet
;
i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
jamført med
ho er høg i høve til systera si
;
Noreg er lite i høve til India
til høves
som fortent; i rette augneblinken
Artikkelside
høv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfr
‘høveleg, dugande’
Tyding og bruk
høveleg
;
råkande
som etterledd i ord som
vandhøv
visshøv
våhøv
Artikkelside
sivilstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
stilling ein person er i, sett i høve til ekteskapet
Døme
ha sivilstanden ugift
Artikkelside
situasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
;
jamfør
situert
Tyding og bruk
tilstand som på eit tidspunkt er rådande
;
stilling, stode, tilstand
;
høve
Døme
vere inne i situasjonen
;
ein komisk situasjon
;
ein vanskeleg politisk situasjon
;
meistre situasjonen
;
redde situasjonen
;
utnytte situasjonen
Faste uttrykk
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
Artikkelside
sitje
,
sitte
sitja, sitta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sitja
Tyding og bruk
kvile setet
eller
bakdelen med overkroppen meir
eller
mindre oppreist
Døme
sitje
på ein stol
;
katten sit ute på trappa
setje seg
Døme
vil du ikkje
sitje
?
vere plassert
Døme
sitje øvst ved bordet
vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
Døme
sitje
og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
hønene sit på vaglet
;
det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
sitje
att med mange barn
;
sitje
i fengsel
;
nøkkelen sat i låsen
;
redsla sat i han
;
han sat heime heile dagen
;
ho sat på garden så lenge ho levde
;
lua sat på snei
;
det sit eit godt hovud på den guten
vere fast
Døme
slå i ein spikar så han sit
;
sjukdomen sat lenge i
;
ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
sitje
i billettluka
;
sitje
i ei nemnd
;
sitje
med makta
;
sitje
på Stortinget
brukt som
adjektiv
:
den sitjande regjeringa
ha rett storleik
;
høve, passe
Døme
dressen sit som støypt
slite med jamn bruk
Døme
sitje
hol i buksebaken
;
sitje
ned ein sofa
Faste uttrykk
sitje ... i det
vere i ei viss økonomisk stode
han sit godt i det
;
familien sat svært dårleg i det
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
sitje igjen
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje att
sitje inne
vere i fengsel
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sitje med
ha eller disponere noko
sitje med armane i kross
vere passiv
sitje modell
posere
(2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
sitje på
sitje inne med, ha
tvihlade på noko
få skyss
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
Artikkelside
sinus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
opphavleg
‘boge, bukt, fald’
Tyding og bruk
i
matematikk
: høve mellom den motståande kateten og hypotenusen for ein vinkel i ein rettvinkla trekant
;
symbol
sin
;
til skilnad frå
cosinus
holrom
eller
kanal i lekamen, særleg i nasen og hjernen
Artikkelside
utpeike seg
Tyding og bruk
gjere seg gjeldande
;
markere seg
;
Sjå:
utpeike
Døme
utpeike seg i høve til resten
;
laget utpeika seg som ein favoritt
Artikkelside
utpeike
utpeika
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
trekkje fram,
peike ut
;
utnemne
(
2
II)
, gje verv eller stilling
Døme
ho vart utpeika som ny leiar for museet
;
utpeike vinnaren av konkurransen
Faste uttrykk
utpeike seg
gjere seg gjeldande
;
markere seg
utpeike seg i høve til resten
;
laget utpeika seg som ein favoritt
Artikkelside
utløp
,
utlaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å renne ut
;
høve til å renne ut
Døme
la vatnet få
utløp
stad der noko renn ut
;
munning, os
Døme
utløpet
har tetna til
;
utløpet
av elva
lei ut i ope farvatn
Døme
båten sokk midt i
utløpet
endepunkt i tid
Døme
ved utløpet av fristen
(høve til) fritt spelerom eller utfalding
Døme
la sinnet få
utløp
;
få
utløp
for energien sin
Artikkelside
1
2
3
…
36
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
36
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100