Avansert søk

1190 treff

Bokmålsordboka 587 oppslagsord

gruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; av italiensk ‘forening’

Betydning og bruk

  1. samling av personer, ting eller fenomener som har noe til felles, og som dermed utgjør en samlet del av en større helhet;
    enhet, kategori, pulje, avdeling, tropp
    Eksempel
    • klassen ble delt inn i grupper;
    • diskutere i grupper;
    • en politisk gruppe jobber nå med saken
  2. liten samling av musikere som spiller sammen;

språkfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe av språk som har utviket seg fra et felles opphavsspråk;
til forskjell fra språkgren
Eksempel
  • norsk hører til den indoeuropeiske språkfamilien

språkgruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe språk med felles opphav;
    Eksempel
    • nederlandsk og norsk er i samme språkgruppe
  2. befolkningsgruppe som bruker samme språk
  3. gruppe som får undervisning i et språk

stormtropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tropp (2) som foretar stormangrep
  2. personer eller gruppe som foretar det avgjørende framstøtet i en kampsituasjon
    Eksempel
    • revolusjonens stormtropper

storfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bor sammen;
    til forskjell fra: kjernefamilie
  2. gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
    slekt, ætt
    Eksempel
    • i etterkant av bruddet er hen fremdeles regnet som en del av storfamilien;
    • kongeparet har invitert storfamilien til festmiddag på Slottet

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av sivilisere

Betydning og bruk

  1. høyt utviklet samfunns- og kulturform
    Eksempel
    • vår sivilisasjon er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bestemt form entall: den siviliserte verden
    Eksempel
    • bo langt borte fra sivilisasjonen
  3. måte kulturen til et folk, en gruppe eller en periode framstår;
    utviklingstrinn, kulturform
    Eksempel
    • de primitive sivilisasjoner

hundefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: gruppe av rovpattedyr som blant annet omfatter ulv, rev, sjakal og tamhund;
Canidae

utgruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

gruppe som står i en ugunstig stilling i samfunnet, for eksempel på grunn av fattigdom eller kriminalitet;
gruppe som faller utenfor samfunnet

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin sirkulus ‘liten ring’, av circus ‘krets’

Betydning og bruk

  1. krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
    Eksempel
    • tegne en sirkel
  2. plan figur som begrenses av en sirkel (1)
    Eksempel
    • flatevidden til en sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
  3. ring av personer eller gjenstander;
    Eksempel
    • de stod i en sirkel
  4. gruppe personer som hører sammen ut fra arbeidsområde, interesser eller lignende;
    Eksempel
    • ferdes i de høyere sirkler

Faste uttrykk

  • en ond/vond sirkel
    det at to eller flere uheldige forhold, symptomer eller lignende forverrer hverandre
    • manglende tilbud førte de unge inn i en ond sirkel;
    • du må bryte den vonde sirkelen

utestengt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er stengt ute;
    som er hindret fra å komme inn
  2. i overført betydning: som er holdt utenfor en gruppe eller et fellesskap;
    Eksempel
    • alle de utestengte utøverne avla positiv dopingprøve;
    • hun er utestengt fra arbeidslivet

Nynorskordboka 603 oppslagsord

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;

språkgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe språk med sams opphav;
    Døme
    • nederlandsk og fransk tilhøyrer ulike språkgrupper
  2. befolkningsgruppe som bruker same språk
  3. gruppe som får undervisning i eit språk

språkfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

større gruppe av språk som har utvikla seg frå eit sams opphavsspråk;
til skilnad frå språkgrein
Døme
  • norsk høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien

klyngje 1, klynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør klyngje (2

Tyding og bruk

  1. gruppe med personar eller anna som oppheld seg nær kvarandre
    Døme
    • folk stod i små klyngjer;
    • samle seg i klyngjer
  2. gruppe med liknande verksemder som samarbeider
    Døme
    • ei klyngje for kreftforsking
  3. gruppe med sjukdomstilfelle frå same smittekjelde
    Døme
    • utbrotet består av fleire klyngjer

stormtropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tropp (2) som gjer stormåtak
  2. personar eller gruppe som kjem med ein avgjerande framstøyt i ein kampsituasjon
    Døme
    • vere stormtroppar for revolusjonen

storfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bur saman;
    til skilnad frå kjernefamilie
  2. gruppe av personar som er etterkomarar etter ein og same person;
    ætt, slekt
    Døme
    • når storfamilien skal samlast, er dei ikkje så mange;
    • den kongelege storfamilien er på Svalbard-ferie

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av sivilisere

Tyding og bruk

  1. høgt utvikla samfunns- og kulturform
    Døme
    • sivilisasjonen vår er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bunden form eintal: den siviliserte verda
    Døme
    • bu langt borte frå sivilisasjonen
  3. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode ovrar seg;
    utviklingssteg, kulturform
    Døme
    • dei primitive sivilisasjonane

hundefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: gruppe av rovpattedyr som omfattar mellom anna ulv, rev, sjakal og tamhund;
Canidae

utgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe som står svakt i samfunnet, til dømes på grunn av fattigdom eller kriminalitet;
gruppe som fell utanfor det samfunnet

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin circulus ‘liten ring’, av circus ‘krins’

Tyding og bruk

  1. krum, lukka linje der alle punkta ligg like langt frå sentrum
    Døme
    • teikne ein sirkel
  2. plan figur som blir avgrensa av ein sirkel (1)
    Døme
    • flatevidda til ein sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
  3. ring av personar eller ting;
    Døme
    • dei stod i ein sirkel
  4. gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser eller liknande;
    Døme
    • dei ferdast i sirklar som var ukjende for han

Faste uttrykk

  • ein vond sirkel
    noko vondt, leitt eller vanskeleg som berre blir verre