Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1201 treff

Bokmålsordboka 593 oppslagsord

gruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; av italiensk ‘forening’

Betydning og bruk

  1. samling av personer, ting eller fenomener som har noe til felles, og som dermed utgjør en samlet del av en større helhet;
    enhet, kategori, pulje, avdeling, tropp
    Eksempel
    • klassen ble delt inn i grupper;
    • diskutere i grupper;
    • en politisk gruppe jobber nå med saken
  2. liten samling av musikere som spiller sammen;
Artikkelside

trusselvurdering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vurdering av hva som truer et land eller en gruppe
Artikkelside

terroristgruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

gruppe av personer som driver eller planlegger terrorvirksomhet
Eksempel
  • landet var et mulig mål for terroristgruppa
Artikkelside

tertiær 2

adjektiv

Uttale

tærtsiæˊr

Opphav

av latin tertiarius; jamfør ters (1

Betydning og bruk

som har med tredje gruppe eller trinn å gjøre
Eksempel
  • sysselsettingen i den tertiære næringsgruppa økte kraftig
Artikkelside

teambuilding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

tiˊmbilding

Opphav

fra engelsk team building

Betydning og bruk

det å utvikle samarbeidsevne i en gruppe som skal arbeide med noe sammen
Eksempel
  • firmaet brukte mange ressurser på teambuilding
Artikkelside

heterogen

adjektiv

Opphav

jamfør -gen (2

Betydning og bruk

uensartet, ulik, skiftende;
motsatt homogen
Eksempel
  • ungdom er en svært heterogen gruppe
Artikkelside

særinteresse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særskilt interesse (4) eller verdi for en person eller gruppe
    Eksempel
    • de enkelte gruppers særinteresser måtte vike
  2. aktivitet eller hobby som er av særskilt betydning for en gitt gruppe;
    Eksempel
    • ved siden av jobben har hun mange særinteresser
Artikkelside

særrettighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) en har foran andre (for en person eller gruppe);
Artikkelside

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av soldare ‘lønne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Betydning og bruk

  1. person som gjør militær tjeneste, særlig som menig (2)
    Eksempel
    • norske soldater i FNs tjeneste
  2. menig i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
    Eksempel
    • være soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårlig trent
  • Tordenskjolds soldater
    mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv
Artikkelside

forvirret, forvirra

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han ser alltid litt forvirret ut;
    • en gruppe forvirrede turister;
    • jeg kjenner meg litt forvirret
  2. Eksempel
    • en forvirret framstilling
Artikkelside

Nynorskordboka 608 oppslagsord

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;
Artikkelside

tertiær 2

adjektiv

Uttale

tærtsiæˊr

Opphav

av latin tertiarius; jamfør ters (1

Tyding og bruk

som gjeld tredje stadium, gruppe, steg eller liknande
Døme
  • sysselsetjinga i den tertiære næringsgruppa auka kraftig
Artikkelside

terroristgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe av personar som driv eller planlegg terrorverksemd
Døme
  • landet var eit mogleg mål for terroristgruppa
Artikkelside

teambuilding

substantiv hokjønn

Uttale

tiˊmbilding

Opphav

frå engelsk team building

Tyding og bruk

det å utvikle samarbeidsevne i ei gruppe som skal arbeide med noko saman
Døme
  • firmaet brukte mange ressursar på teambuilding
Artikkelside

særinteresse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. særskild interesse (4) eller verdi for ein person eller ei gruppe
    Døme
    • han har mange særinteresser attåt arbeidet sitt
  2. aktivitet eller hobby som er av særskild betydning for ei gjeven gruppe;
    Døme
    • arbeide for snevre særinteresser
Artikkelside

gruppetilhøyrsel

substantiv hankjønn

gruppetilhøyr

substantiv inkjekjønn

gruppetilhøyrsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilhøyrsel til ei gruppe
Døme
  • sosial gruppetilhøyrsel er spesielt viktig for barn og unge
Artikkelside

særrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) ein har framom andre (for ein einskild eller ei gruppe);
Artikkelside

uniform 1

substantiv hokjønn

Opphav

av uniform (2

Tyding og bruk

antrekk brukt av personar i same stilling eller av ei viss gruppe
Døme
  • gå i uniform;
  • ta på seg uniformen
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lågtysk swak

Tyding og bruk

  1. som har liten styrke;
    Døme
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Døme
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Døme
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Døme
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Døme
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Døme
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Døme
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Døme
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte
Artikkelside

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  5. forspann av to hestar
  6. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
Artikkelside