Bokmålsordboka
soldat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en soldat | soldaten | soldater | soldatene |
Opphav
fra italiensk, av soldare ‘lønne’; av latin solidus ‘gullmynt’Betydning og bruk
- person som gjør militær tjeneste, særlig som menig (2)
Eksempel
- norske soldater i FNs tjeneste
- menig i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
Eksempel
- være soldat i Frelsesarmeen
Faste uttrykk
- Ola soldattypisk norsk soldat
- Ola soldat er for dårlig trent
- Tordenskjolds soldatermindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv