Bokmålsordboka
tertiær 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tertiær | tertiært | tertiære | tertiære |
Opphav
latin tertiarius; jamfør ters (1Betydning og bruk
- som har med tredje gruppe eller trinn å gjøre
- i geologi: som hører til tertiærperioden