Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
223 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

grundig

adjektiv

Opphav

av grunn (1

Betydning og bruk

omhyggelig, dyptgående, ordentlig
Eksempel
  • drøftingene er grundige og reflekterte;
  • gjøre et grundig forarbeid;
  • det kreves grundig kjennskap til engelsk
  • brukt som adverb
    • bli grundig lurt;
    • gå grundig til verks;
    • ta grundig feil
Artikkelside

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. område (1) eller fri mark (særlig utenfor tettbygde strøk);
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    • undersøke et terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

omhyggelig

adjektiv

Opphav

av norrønt umhyggja ‘omhu’

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er omhyggelig med å betale i rett tid
  • brukt som adverb:
    • pusse tennene omhyggelig
Artikkelside

nøyaktig

adjektiv

Opphav

av lavtysk noch(h)aftig, nochachtig ‘tilstrekkelig’; beslektet med nøye (1

Betydning og bruk

  1. helt korrekt;
    presis
    Eksempel
    • oppgi nøyaktig adresse;
    • en nøyaktig etterligning
  2. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • klokka er nøyaktig fire;
    • det er nøyaktig hva jeg mener
  3. grundig, omhyggelig
    Eksempel
    • være nøyaktig i arbeidet sitt;
    • nøyaktige undersøkelser
Artikkelside

radikal 2

adjektiv

Opphav

nydanning av latin radix ‘rot’, egentlig ‘som har med røttene å gjøre’

Betydning og bruk

  1. om (venstreorientert) person: som vil ha gjennomgripende og raske forandringer, særlig av sosiale og politiske forhold;
    til forskjell fra konservativ og moderat
    Eksempel
    • radikal politikk;
    • et radikalt syn på familien;
    • kunstneren må ikke bli en kasteball mellom radikal samfunnsoppfatning og borgerlig estetikk
    • brukt som substantiv:
      • de radikale stemte for forslaget
  2. Eksempel
    • en radikal forandring;
    • forretningen opererer med noen radikale prisavslag;
    • situasjonen er en radikalt annen i dag enn for tjue år siden
Artikkelside

studie

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og fransk; samme opprinnelse som studium

Betydning og bruk

  1. forarbeid til (del av) kunstverk;
    utkast
    Eksempel
    • en studie til statuen
  2. mindre undersøkelse eller avhandling
    Eksempel
    • en studie i nyere norsk litteratur;
    • en studie over lånord i norsk
  3. grundig og deltaljert framstilling
    Eksempel
    • filmen er en studie i vold
Artikkelside

utførlig

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • gi en utførlig beskrivelse av noe
  • brukt som adverb:
    • svare utførlig på spørsmålet
Artikkelside

moden

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt móast ‘bli fordøyd’

Betydning og bruk

  1. som er fullt utviklet;
    ferdig til å spises;
    Eksempel
    • åkeren er moden;
    • kornet er modent;
    • moden kompost
  2. Eksempel
    • hun ble tidlig moden;
    • de giftet seg i moden alder;
    • han begynner å bli en moden mann;
    • de er modne for alderen
  3. ferdig, klar
    Eksempel
    • nå tror jeg barna er modne for senga;
    • tanken er ikke moden ennå;
    • jeg ordner det når tiden er moden

Faste uttrykk

  • etter moden overveielse
    etter grundig gjennomtenking
Artikkelside

Nynorskordboka 108 oppslagsord

grundig

adjektiv

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

omhyggjeleg, djuptgåande, nøye
Døme
  • vere grundig i arbeidet sitt;
  • verksemda sette i gong ein grundig gjennomgang av produksjonen
  • brukt som adverb
    • arbeide grundig;
    • ta grundig feil;
    • arbeidet er overtydande og grundig gjort
Artikkelside

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. område (1, 1) eller fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk);
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

ettertrykkjeleg, ettertrykkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • dei hadde fleire ettertrykkjelege krav
  • brukt som adverb:
    • setje nokon ettertrykkjeleg på plass;
    • slå ettertrykkjeleg fast
Artikkelside

studie

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk og fransk; same opphav som studium

Tyding og bruk

  1. førearbeid til (ein del av) eit kunstverk;
    utkast
    Døme
    • ein studie til statuen
  2. stutt vitskapleg undersøking eller avhandling
    Døme
    • lage ein studie over nye lånord i norsk
  3. grundig og detaljert framstilling
    Døme
    • filmen er ein studie i råskap
Artikkelside

utførleg

adjektiv

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

Døme
  • ei utførleg framstilling
  • brukt som adverb:
    • svare utførleg
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

utlevere

utlevera

verb

Tyding og bruk

stille ope fram;
avsløre dei eigenlege eigenskapane til nokon
Døme
  • vere redd for å utlevere seg;
  • politikaren vart grundig utlevert i parodien
Artikkelside

utforskande

adjektiv

Tyding og bruk

som lærer noko å kjenne særs grundig
Døme
  • utforskande spørsmål;
  • ei utforskande undervisning
Artikkelside

utforsking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å studere noko grundig;
Døme
  • utforskinga av havbotnen;
  • utforsking og nysgjerrigheit
Artikkelside