Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

gjerd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gerð

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • det var ikke gjerda den gang;
    • slik er gjerda her;
    • en kan gjøre det på ymse gjerder
Artikkelside

gjerde 3

verb

Opphav

norrønt gerða

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjerde inn, av et jordstykke
Artikkelside

gjære 1

substantiv ubøyelig

Opphav

opprinnelig dativ flertall av gjerd, blandet sammen med gjær

Faste uttrykk

  • i gjære
    i ferd med å bli til eller ta form;
    i emning
Artikkelside

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påvirket av lavtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’; samme opprinnelse som gjerd og gjære (2

Betydning og bruk

stoff som spalter sukker til alkohol og karbondioksid, og som særlig brukes til framstilling av øl, vin, sats til brennevin og til heving av bakverk;
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

gjerd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gerð; av gjere

Tyding og bruk

  1. det å gjere;
    Døme
    • avgjerd;
    • misgjerd;
    • oppgjerd;
    • undergjerd;
    • velgjerd;
    • åtgjerd
  2. Døme
    • ho er trufast i all si gjerd;
    • både i ord og gjerd
  3. Døme
    • tingen har den gjerda at ...
  4. lag;
    Døme
    • gjere det på ymse gjerder;
    • på ei anna gjerd;
    • det er inga gjerd på det
  5. Døme
    • noko er i gjerde el. i gjerdom – gl dat-former
Artikkelside

gjerde 3

gjerda

verb

Opphav

norrønt gerða

Tyding og bruk

Døme
  • gjerde av, inn eit jordstykke;
  • gjerde ute sauene;
  • gjerde for krøtera
Artikkelside

misgjerd

substantiv hokjønn

Opphav

av mis- og gjerd

Tyding og bruk

Artikkelside

svivyrde, svivørde 2

svivyrda, svivørda

verb

Opphav

norrønt svívirða; av norrønt sví interjeksjon ‘tvi’ og II vørde

Tyding og bruk

syne vanvyrdnad mot;
gjere til skamme;
Døme
  • svivyrde heimleg gjerd og sed
Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis;
  • på sett og vis – sjå sett (2, 2)
Artikkelside

undergjerd 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gjerd (1)

Tyding og bruk

(det å gjere) under;
Artikkelside

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av tradere

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå slekt til slekt, til dømes i folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • samle inn tradisjonar både frå folkedikting og folkemusikk;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    fast skikk;
    hevdvunnen gjerd;
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • det var tradisjon å skipe til haustfest i laget;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. førebilete, skule (1, 4)
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon
Artikkelside

særmerkt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av særmerkje

Tyding og bruk

som skil seg ut frå andre;
med ei eiga gjerd;
Døme
  • ein særmerkt fjellformasjon;
  • eit særmerkt ganglag
Artikkelside

støe 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt -stǿði i vindstǿði ‘vindstode’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fonnstøe;
    • gardstøe;
    • eg tok meg støe ved brua;
    • ha støet sitt langt frå folk
Artikkelside

slurveskap

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

skøytelaus gjerd;
Artikkelside
Side 1 av 2