Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
104 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

gifte seg

Betydning og bruk

inngå ekteskap;
holde bryllup;
Se: gifte
Eksempel
  • gifte seg til penger;
  • de giftet seg i går;
  • hun giftet seg med drømmedama
Artikkelside

ekte 3

verb

Opphav

av ekte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han ektet sin kjæreste gjennom ti år
  2. gifte bort, vie (5) noen
    Eksempel
    • han ektet en venn med kvinnen han elsket
Artikkelside

ekte 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av ekte (2

Betydning og bruk

brukt i uttrykk for å gifte seg
Eksempel
  • ta noen til ekte;
  • få noen til ekte
Artikkelside

utdrikningslag, utdrikkingslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lag (5) eller fest til ære for en person som snart skal gifte seg
Eksempel
  • forloveren arrangerte utdrikningslag for brudgommen
Artikkelside

skyte gullfuglen

Betydning og bruk

sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
gifte seg til rikdom;
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

kaste seg bort

Betydning og bruk

gifte seg for tidlig eller med feil person;
Se: kaste
Eksempel
  • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
  • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
Artikkelside

ha ingen hast

Betydning og bruk

det haster ikke;
det er ikke så viktig;
Se: hast
Eksempel
  • de hadde ingen hast med å gifte seg;
  • det er ingen hast med å vaske vinduene
Artikkelside

lyse for noen

Betydning og bruk

kunngjøre at to skal gifte seg; jamfør lysing (1;
Se: lyse
Artikkelside

gå på frierføtter

Betydning og bruk

  1. forberede et frieri (1);
    planlegge å gifte seg
  2. arbeide for å gjøre seg attraktiv, for eksempel politisk eller økonomisk
    Eksempel
    • partiet har vært på frierføtter til de borgerlige partiene
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

gifte seg

Tyding og bruk

gå inn i ekteskap;
feire bryllaup;
Sjå: gifte
Døme
  • dei gifte seg i går;
  • gifte seg opp att;
  • han gifte seg med draumemannen
Artikkelside

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral
Artikkelside

utdrikkingslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag (5) eller fest til ære for nokon som snart skal gifte seg
Døme
  • forlovaren arrangerte utdrikningslag for brura
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Døme
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Døme
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Døme
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    • vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    • tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside

standsskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skilnad i stand (1, 2), mellom stender
Døme
  • dei fkk ikkje gifte seg på grunn av standsskilnadene
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

ha tenkt til

Tyding og bruk

ha som plan;
Sjå: tenkje
Døme
  • dei har tenkt til å gifte seg;
  • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
  • hunden har tenkt til å bade
Artikkelside

hemmelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere hemmeleg;
    det å vere løynd (1 for uinnvigde
  2. noko som er eller bør vere hemmeleg;
    Døme
    • militære hemmelegheiter;
    • røpe ei hemmelegheit;
    • fortelje hemmelegheita vidare til nokon;
    • dette skal vere ei hemmelegheit mellom oss;
    • vi to bør ikkje ha hemmelegheiter for kvarandre
  3. nøkkel (til)
    Døme
    • hemmelegheita for å lykkast på eksamen

Faste uttrykk

  • i all hemmelegheit
    i det stille;
    utan at nokon veit om det
    • dei gifte seg i all hemmelegheit
  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside

verb

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ord’

Tyding og bruk

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Døme
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb
Artikkelside

trulove

trulova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt trúlofa

Faste uttrykk

  • trulove seg
    avtale å gifte seg;
    forlove seg
    • dei to skal snart trulove seg;
    • han har trulova seg med ein sjukepleiar
Artikkelside