Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
175 treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

gate 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gata

Betydning og bruk

  1. ferdselsåre i by eller tettsted med husrekker på begge sider;
    forkortet g. i adresser
    Eksempel
    • gå ut på gata;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • bo i Kongens gate;
    • butikken ligger rett over gata
  2. ryddet stripe i skog

Faste uttrykk

  • gatas parlament
    det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner og lignende;
    utenomparlamentarisk virksomhet
  • gå på gata
    drive prostitusjon
  • i samme gate
    i samme kategori, av samme slag
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • sette på gata
    gjøre husløs, si opp (leieboer)
Artikkelside

gate 2

substantiv hankjønn

Uttale

gæit

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

utgang (2) på flyplass
Artikkelside

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder;
    • male med den bredeste penselen
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene;
    • nå ut til et bredere publikum
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt
Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpnere samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    1. med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    2. som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    1. sår som ikke har fått skorpe
    2. vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

strede

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stræti, gjennom gammelengelsk, fra latin strata (via) ‘jevnet, brulagt (vei)’, i betydningen til strede (2) fra engelsk strait, av latin strictus ‘stram, trang’; jamfør strikt

Betydning og bruk

  1. (smal) gate
    Eksempel
    • gå ut på gater og streder
  2. smalt, trangt sund (1
    Eksempel
    • stredet ved Calais;
    • skipet seilte gjennom stredet
Artikkelside

esplanade

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med plan (3

Betydning og bruk

stor, åpen plass, særlig framfor festningsmur;
bred gate, ofte med trær eller plen
Eksempel
  • det ligger mange kafeer langs esplanaden
Artikkelside

hålke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av hål

Betydning og bruk

glatt islag, særlig på vei eller gate
Eksempel
  • gli på hålka
Artikkelside

bymøbel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. møbel laget i en by og i finere tresorter og utførelse;
    til forskjell fra bondemøbel
    Eksempel
    • gode tilbud på antikviteter og bymøbler
  2. møbel laget for plassering i gate, torg eller park
    Eksempel
    • brostein og bymøbler i spesialdesign;
    • retningslinjer for skilting og bymøbler i sentrum
Artikkelside

stratenrøver

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av strate ‘gate, vei’

Betydning og bruk

Artikkelside

storting

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stórþing ‘alminnelig (kirke)forsamling’; jamfør ting (2

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: Norges nasjonalforsamling
    Eksempel
    • § 49 i Grunnloven oppretter Stortinget;
    • loven ble vedtatt av Stortinget
  2. sesjon for storting (1)
    Eksempel
    • kongen erklærte Stortinget for åpnet;
    • oppløse Stortinget;
    • det 129. ordentlige storting
  3. bygning for storting (1)
    Eksempel
    • Stortinget ligger ved Karl Johans gate
Artikkelside

Nynorskordboka 90 oppslagsord

gate 3

gata

verb
kløyvd infinitiv: gata

Opphav

av gatt

Tyding og bruk

lage hol;
Døme
  • gate ut eit hol;
  • gate knapphol;
  • ei øks til å gate med

Faste uttrykk

  • gate utor
    pirke noko ut
Artikkelside

gate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gote (1

Tyding og bruk

  1. ferdselsveg i by eller tettstad med hus på sidene;
    forkorta g. i adresser
    Døme
    • ei lang gate;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • det er mykje folk i gatene;
    • handle i butikken rett over gata
  2. snauhogge belte i skogen
    Døme
    • lage ei gate for kraftleidningane
  3. geil (1, 1) for krøter

Faste uttrykk

  • gå på gata
    prostituere seg
  • i same gata
    i same kategorien
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
Artikkelside

gate 2

substantiv hankjønn

Uttale

gæit

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

utgang (2) på flyplass
Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit opnare samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    1. med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    2. som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    1. landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    1. sår som ikkje har fått skorpe på seg
    2. vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri
Artikkelside

strete 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stræti, gjennom gammalengelsk, frå latin strata (via) ‘jamna, brulagd (veg), i tydinga til strete (1, 2) frå engelsk strait, av latin strictus ‘stram, trong’; jamfør strikt

Tyding og bruk

  1. smal gate
    Døme
    • gå ut på gater og strete
  2. smalt, trongt sund (1
    Døme
    • sigle gjennom stretet mellom Korsika og Sardinia;
    • det smale stretet inn til Svartehavet
Artikkelside

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå italiensk traffico ‘handel, ferdsel’

Tyding og bruk

  1. straum av køyretøy eller fotgjengarar på veg eller gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
    Døme
    • politiet dirigerte trafikken;
    • det er størst trafikk på fredagane;
    • livleg trafikk på fjorden
  2. det å sende eller frakte noko
  3. Døme
    • livleg trafikk på torget;
    • det er stor trafikk på nettsidene våre
  4. lyssky verksemd;
Artikkelside

bymøbel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. møbel laga i ein by og i finare tresortar og utføring;
    til skilnad frå bondemøbel
    Døme
    • han samla på bondeantikvitetar og ikkje bymøblar
  2. møbel laga for plassering i gate, torg eller park
    Døme
    • ei gate for fotgjengarar, med små parkanlegg og bymøblar
Artikkelside

storting

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stórþing ‘felleskyrkjeleg møte’; jamfør ting (2

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: nasjonalforsamlinga i Noreg
    Døme
    • Stortinget vedtek lover og løyver pengar over statsbudsjettet
  2. sesjon for storting (1)
    Døme
    • kongen erklærte Stortinget for opna;
    • løyse opp Stortinget
  3. bygning for storting (1)
    Døme
    • Stortinget ligg ved Karl Johans gate
Artikkelside

sperre 2

sperra

verb

Opphav

norrønt sperra

Tyding og bruk

  1. setje opp sperre (1, 2);
    Døme
    • sperre ei gate;
    • sperre av eit område;
    • bilen stod slik at han sperra trafikken
    • brukt som adjektiv:
      • ein sperra veg
  2. opne vidt opp;
    Døme
    • sperre opp auga

Faste uttrykk

  • sperra konto
    konto som ikkje kan disponerast av eigaren
    • setje inn eit depositum på sperra konto
  • sperra sats
    sats (7) med større mellomrom mellom bokstavane enn vanleg
  • sperre inne
    1. stengje inne;
      isolere;
      jamfør innesperra (1)
    2. setje i fengsel;
      jamfør innesperra (2)
Artikkelside

slå ned

Tyding og bruk

Sjå: slå
  1. slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
    Døme
    • ho vart slått ned i ei mørk gate
  2. nedkjempe;
    Døme
    • slå ned ein demonstrasjon
  3. om lyn: råke
    Døme
    • lynet slo ned i nærleiken
  4. om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
    Døme
    • ein tanke slår ned i han
Artikkelside