Bokmålsordboka
veite
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veite | veiter | veita | har veita | veit! |
| veitet | har veitet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| veita + substantiv | veita + substantiv | den/det veita + substantiv | veita + substantiv | veitende |
| veitet + substantiv | veitet + substantiv | den/det veitede + substantiv | veitede + substantiv | |
| den/det veitete + substantiv | veitete + substantiv | |||
Opphav
norrønt veitaBetydning og bruk
lage veit, grøfte;
lede (vann) i grøft eller renne
Eksempel
- veite vekk vannet;
- veite dypere