Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
230 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

framferd, fremferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte å gå fram på;
    Eksempel
    • høvisk framferd
  2. Eksempel
    • det er ingen framferd i den gutten
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vekten – er for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta – veie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 23. september og 22. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

nedverdige

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi dårligere anseelse;
Eksempel
  • slik framferd nedverdiger et menneske
  • brukt som adjektiv:
    • en nedverdigende handling

Faste uttrykk

  • nedverdige seg
    gjøre noe som er under ens verdighet
Artikkelside

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin cultura, av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. levevis og forestillingsverden for en bestemt befolkningsgruppe på et bestemt tidspunkt;
    Eksempel
    • bli kjent med fremmede kulturer;
    • åndelig og materiell kultur;
    • fransk kultur
  2. menneskelig framferd som uttrykk for miljø, oppdragelse og utdanning;
    Eksempel
    • kunst og kultur er viktig for menneskene;
    • en mann blottet for kultur;
    • motsetningen mellom natur og kultur
  3. holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller i visse sammenhenger;
    Eksempel
    • jeg møtte en helt annen kultur i den nye bedriften;
    • de er kjent for den utagerende kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vann
    Eksempel
    • legge land under kultur
  5. rendyrking av organismer eller en bestand av rendyrkede organismer;
    væske bakterier er dyrket i

Faste uttrykk

  • ha/være kultur for
    ha eller være aksept for
    • de hadde kultur for samarbeid;
    • det var ikke en kultur for åpenhet der
Artikkelside

kliss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av klisse

Betydning og bruk

  1. seig, klissete masse
    Eksempel
    • sirup er noe kliss
  2. sentimental, søtlaten uttrykksmåte, framferd eller lignende
    Eksempel
    • romanen kan karakteriseres som sentimentalt kliss

Faste uttrykk

  • kliss klass
    brukt for å betegne gjentatt klissete lyd
    • kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside

kle, klede 2

verb

Opphav

norrønt klæða

Betydning og bruk

  1. ta på klær
    Eksempel
    • kle seg naken;
    • kle seg pent;
    • være godt kledd;
    • kle av og på seg;
    • kle på barna
  2. sørge for klær til
    Eksempel
    • fø og kle en stor ungeflokk
  3. Eksempel
    • toppen var kledd med skog;
    • kle en vegg med sponplater
  4. om klær, framferd: passe (til)
    Eksempel
    • det kler deg ikke å være sint;
    • den kjolen kler deg godt

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klær til
  • kle seg om
    skifte klær eller antrekk
    • kle seg om til middag
  • kle seg ut
    ta på seg uvanlig antrekk
    • kle seg ut som klovn
Artikkelside

ferd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ferð; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en ferd til det indre av Afrika
  2. Eksempel
    • hun var ærlig og redelig i all sin ferd
  3. med gammel akkusativ etter på:
    Eksempel
    • det er fare på ferde – fare truer;
    • hva er på ferde? – hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
    • det har vært tyver på ferde;
    • være på ferde – være i aktivitet og gjøre (u)gagn
  4. Eksempel
    • brudeferd, gravferd

Faste uttrykk

  • fare sin siste ferd
    bli ført til graven
Artikkelside

vørdsløs, vørdslaus, vørslaus, vørsløs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er uforsiktig;
    respektløs, hensynsløs;
    Eksempel
    • vørdsløs framferd
    • brukt som adverb:
      • fare vørdsløst fram;
      • lastebilen kjørte vørdsløst
  2. Eksempel
    • være vørdsløs med seg selv
Artikkelside

svikferd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

troløs framferd
Artikkelside

krampaktig

adjektiv

Opphav

av krampe (1

Betydning og bruk

  1. som i krampe
    Eksempel
    • holde seg krampaktig fast
  2. om uttrykk, framferd og lignende: unaturlig (1), tvungen (2)
    Eksempel
    • gjøre krampaktige forsøk på å være morsom;
    • et krampaktig smil
Artikkelside

Nynorskordboka 195 oppslagsord

framferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • framferd og heimferd
  2. måte å gå fram eller te seg på;
    Døme
    • vise god framferd
  3. Døme
    • ha framferd med arbeidet
  4. Døme
    • ikkje ha framferd til noko
Artikkelside

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. evne eller dugleik ein har fått gjennom øving;
    røynsle, øving;
    jamfør rutinert
    Døme
    • ho har mange års rutine med slike operasjonar;
    • laget manglar rutine
  2. fast måte å gjere noko på;
    plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
    Døme
    • vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
    • avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
  3. mekanisk, automatisert handling eller framferd;
    Døme
    • ekteskapet har vorte rein rutine;
    • å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
  4. i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram
Artikkelside

sigarføring

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • høg sigarføring
    (brautande) framferd som syner at ein er nøgd med seg sjølv
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

av dansk ødelægge og bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. påføre skade (slik at noko blir ubrukeleg);
    skade, rasere
    Døme
    • øydeleggje egga på kniven;
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • brukt som adjektiv:
      • ein øydeleggjande krig;
      • ein øydelagd by
  2. påføre psykisk skade
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
  3. gjere ende på (noko verdifullt)
    Døme
    • dei vil ikkje øydeleggje venskapen mellom dei;
    • han øydelegg livet sitt med vitlaus framferd;
    • ho har fått øydelagd sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    skade seg;
    kome til skade
    • han øydela seg på ein treningstur
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (3

Tyding og bruk

  1. tilvand framferd, handlemåte
    Døme
    • ein god vane;
    • ein inngrodd vane;
    • fine, dyre vanar;
    • av gammal vane;
    • ha for vane;
    • kome ut av vane;
    • kjenne vanane til folk
Artikkelside

vandel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘endring’

Tyding og bruk

Døme
  • plettfri vandel;
  • handel og vandel – dagleg virke
Artikkelside

unntak, unnatak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sjå bort frå eller ikkje la telje med;
    avgrensande vilkår
    Døme
    • alle kom, utan unntak;
    • dei streikande gjer unntak for sjukehusa;
    • det er nok med éin vaksinedose, med unntak for personar med nedsett immunforsvar
  2. noko som skil seg frå det vanlege;
    avvikande tilfelle
    Døme
    • unntaket som stadfestar regelen;
    • slik framferd er helst eit unntak;
    • det høyrer til unntaka at ho er heime to helger på rad

Faste uttrykk

  • med unntak av
    bortsett frå
    • med unntak av nokre skrammer, gjekk alt bra
Artikkelside

undre 2

undra

verb

Opphav

norrønt undra; samanheng med under (1

Tyding og bruk

  1. gjere undren;
    forundre, overraske;
    jamfør undrande
    Døme
    • det undrar meg at han gjorde dette;
    • det skulle ikkje undre meg
  2. lure på
    Døme
    • eg undrar om han kjem

Faste uttrykk

  • undre seg
    • vere forundra;
      undrast (1)
      • undre seg over slik framferd
    • spekulere, lure;
      undrast (2)
      • undre seg på korleis det heng saman
Artikkelside

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjølvtukt;
    • halde (streng) tukt
  2. streng oppseding, refsing, straff
  3. sømeleg framferd, god moral, sømd (2)
    Døme
    • utukt;
    • leve i tukt og ære

Faste uttrykk

  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa
Artikkelside

takt 2

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som takt (1

Tyding og bruk

sans for kva som høver i omgang med andre;
finkjensle
Døme
  • vise takt

Faste uttrykk

  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone
Artikkelside
Side 1 av 20