Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

fortøye

verb

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk; beslektet med tau

Betydning og bruk

gjøre fast med tau eller lignende
Eksempel
  • har du fortøyd båten?

utrigger

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk outrigger

Betydning og bruk

  1. stang på båt med ekstra skrog som hindrer båten i å kantre;
  2. båt med utrigger (1)
  3. bom (1, 4) som rigges ut fra skroget eller den faste riggen på fartøy
  4. utstikkende del av brygge til å fortøye båter i
    Eksempel
    • legge på en utrigger i forlengelse av brygga

pålestikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

knute brukt når en skal fortøye i en påle;

more 2

verb

Opphav

av engelsk moor

Betydning og bruk

fortøye båt i moring

belegge

verb

Uttale

belegˊge

Opphav

fra lavtysk; i betydning 4 fra nederlandsk

Betydning og bruk

  1. legge et lag over eller på;
    Eksempel
    • badet var belagt med fliser
  2. oppta plasser på overnattingssteder, i større lokaler, om bord i transportmidler eller lignende
    Eksempel
    • hotellet er fullt belagt
  3. Eksempel
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt;
    • belegge med sitater;
    • belegge en påstand med statistikk
  4. binde fast;
    Eksempel
    • belegge båten

fangline

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk fanglin

Betydning og bruk

tau i baugen eller akterenden av en båt til å fortøye med

fortøyning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fortøye
    Eksempel
    • ulykken oppstod under fortøyning av båten
  2. tau som en fortøyer med;
    Eksempel
    • båten sliter i fortøyningene

moring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av engelsk mooring; jamfør more (2

Betydning og bruk

anker eller lignende som bunnfeste for bøye til å fortøye båter i

båtfeste

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bøye, påle, stein eller lignende til å fortøye en båt i

Nynorskordboka 12 oppslagsord

fortøye

fortøya

verb

Opphav

frå nederlandsk, eller lågtysk; samanheng med tau

Tyding og bruk

gjere fast med line eller liknande
Døme
  • fortøye båten

utriggar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk outrigger

Tyding og bruk

  1. stong på båt med ekstra skrog som hindrar båten i å kantre;
  2. bår med utriggar (1)
  3. bom (1, 4) som går ut frå skroget eller den faste riggen på eit fartøy
  4. utstikkande del av bryggje til å fortøye båtar i
    Døme
    • båtplassen har ein utriggar

trosse

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

kraftig tau eller vaier til å fortøye, slepe eller liknande med

båtfeste

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bøye, påle, stein eller liknande til å fortøye ein båt i

beleggje, belegge

beleggja, belegga

verb

Uttale

belegˊje eller  belegˊge

Opphav

frå lågtysk; i tyding 4 frå nederlandsk

Tyding og bruk

  1. dekkje (1) med eit lag av noko
    Døme
    • skinnet er belagt med bladgull
  2. ta opp plassar på overnattingsstader, i større lokale, om bord i transportmiddel eller liknande
    Døme
    • berre halvdelen av seta i salen er belagde
  3. Døme
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt
  4. gjere fast;
    binde;
    Døme
    • beleggje båten

pålestikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

knute brukt når ein skal fortøye i ein påle (1;

dykdalb, duc d'albe

substantiv hankjønn

Uttale

dykdalˊb

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘hertugen av Alba’

Tyding og bruk

fortøyingspunkt av pålar festa til sjøbotnen der ein kan fortøye båtar
Døme
  • reiarlaget arbeider med å lage ein stor dykdalb i hamna

moring

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk mooring; jamfør more (2

Tyding og bruk

anker eller liknande som botnfeste for bøye til å fortøye båtar i

more 2

mora

verb

Opphav

av engelsk moor

Tyding og bruk

fortøye båt i moring

fortøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fortøye
    Døme
    • skaden oppstod under fortøyinga av båten
  2. tau, line eller liknande som ein fortøyer med, trosse
    Døme
    • båten sleit seg frå fortøyingane