Bokmålsordboka
utrigger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utrigger | utriggeren | utriggere | utriggerne |
Opphav
etter engelsk outriggerBetydning og bruk
- kapproingsbåt med tollegangene på armer som går ut fra esingene
- bom som rigges ut fra skroget eller den faste riggen på fartøy