Bokmålsordboka
utrigger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utrigger | utriggeren | utriggere | utriggerne |
Opphav
etter engelsk outriggerBetydning og bruk
- stang på båt med ekstra skrog som hindrer båten i å kantre;
- båt med utrigger (1)
- bom (1, 4) som rigges ut fra skroget eller den faste riggen på fartøy
- utstikkende del av brygge til å fortøye båter i
Eksempel
- legge på en utrigger i forlengelse av brygga