Bokmålsordboka
utligger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utligger | utliggeren | utliggere | utliggerne |
Opphav
delvis etter lavtyskBetydning og bruk
- framstikkende del av redskap eller lignende
- stang eller lignende utenbords på båt som hindrer den i å kantre