Nynorskordboka
fortøye
fortøya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortøyaå fortøye | fortøyar | fortøya | har fortøya | fortøy!fortøya!fortøye! |
| fortøyer | fortøydde | har fortøydd | fortøy! | |
| har fortøytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fortøya + substantiv | fortøya + substantiv | den/det fortøya + substantiv | fortøya + substantiv | fortøyande |
| fortøydd + substantiv | fortøydd + substantiv | den/det fortøydde + substantiv | fortøydde + substantiv | |
| fortøytt + substantiv | ||||
Opphav
frå nederlandsk, eller lågtysk; samanheng med tauTyding og bruk
gjere fast med line eller liknande
Døme
- fortøye båten