Bokmålsordboka
fortøyning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fortøyning | fortøyningen | fortøyninger | fortøyningene |
| hunkjønn | ei/en fortøyning | fortøyninga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fortøyning | fortøyningen | fortøyninger | fortøyningene |
| hunkjønn | ei/en fortøyning | fortøyninga | ||