Bokmålsordboka
fortøyning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en fortøyning | fortøyningen | fortøyninger | fortøyningene |
hunkjønn | ei/en fortøyning | fortøyninga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en fortøyning | fortøyningen | fortøyninger | fortøyningene |
hunkjønn | ei/en fortøyning | fortøyninga |