Nynorskordboka
duc d'albe, dykdalb
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein duc d'albe | duc d'alben | duc d'albar | duc d'albane |
| ein dykdalb | dykdalben | dykdalbar | dykdalbane |
Uttale
utt dykdalˊbOpphav
av tysk dückdalbe og nederlandsk dickdallen; jamfør og fransk ‘hertugen av Alba’Tyding og bruk
samling pålar til å fortøye (fartøy) i, drivne ned i botnen på ei hamn eller elv