Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

forfalle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bli dårligere på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    ødelegges
    Eksempel
    • la kroppen sin forfalle;
    • huset har forfalt;
    • åndslivet forfalt
  2. skulle betales
    Eksempel
    • lånet forfaller 1. april
    • brukt som adjektiv
      • forfalte renter

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
    • forfalle til drikk og svir

hengi seg til

Betydning og bruk

bruke sin tid og kraft på;
la noe oppta seg fullstendig;
forfalle til;
Se: hengi
Eksempel
  • hengi seg til litterære studier;
  • hengi seg til nytelse;
  • hengi seg til ektemannen;
  • hengi seg til drikk og svir

forfalle til

Betydning og bruk

bli avhengig av;
Eksempel
  • forfalle til drikk og svir

sykne bort/hen

Betydning og bruk

tæres bort, forfalle, visne;
Se: sykne

hengi

verb

Opphav

av hen (2

Faste uttrykk

  • hengi seg til
    bruke sin tid og kraft på;
    la noe oppta seg fullstendig;
    forfalle til
    • hengi seg til litterære studier;
    • hengi seg til nytelse;
    • hengi seg til ektemannen;
    • hengi seg til drikk og svir

visne

verb

Opphav

norrønt visna; jamfør vissen

Betydning og bruk

  1. om (del av) plante: bli vissen (1);
    skrumpe inn og forsvinne
    Eksempel
    • blomstene visnet;
    • plantene visner og dør i varmen
  2. om person eller kroppsdel: miste kraft og førlighet;
    bli lammet;
    forfalle
    Eksempel
    • armen visnet bort av slaget;
    • føttene visnet av tretthet;
    • sykdommen fører til at muskulaturen visner bort
  3. i overført betydning: gradvis bli borte
    Eksempel
    • smilet hennes visner;
    • håpet visnet bort

forvitre

verb

Opphav

av tysk verwittern; av for- (2

Betydning og bruk

  1. om bergart: brytes ned, tæres opp, erodere (2)
    Eksempel
    • skifer forvitrer lett
  2. gå i oppløsning;
    Eksempel
    • alliansen har for lengst forvitret

forsumpe

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og sump

Betydning og bruk

  1. bli til våtmark eller myr
    Eksempel
    • området forsumpes
    • brukt som adjektiv
      • forsumpet skog
  2. Eksempel
    • hele foretaket kommer til å forsumpes
    • brukt som adjektiv
      • en forsumpet kultur

forfall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av forfalle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gården er i forfall;
    • moralsk forfall
  2. Eksempel
    • betale ved forfall

forfallen

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forfalle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et forfallent hus
  2. ødelagt av rusmidler eller lignende
    Eksempel
    • et forfallent menneske
  3. med utgått betalingsfrist
    Eksempel
    • forfalne renter

Nynorskordboka 11 oppslagsord

forfalle

forfalla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

  1. bli dårlegare på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    øydeleggjast
    Døme
    • la kroppen forfalle;
    • huset forfell
  2. ha frist for betaling;
    gå ut
    Døme
    • betale i god tid før fristen forfell

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av

forfallen

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forfalle

Tyding og bruk

  1. vanskjøtta, ustelt, til nedfalls
    Døme
    • forfalne hus
  2. øydelagd av rusmiddel eller liknande
  3. med utgått betalingsfrist
    Døme
    • forfalne rekningar

visne

visna

verb

Opphav

norrønt visna; jamfør vissen

Tyding og bruk

  1. om (del av) plante: bli vissen (1);
    skrumpe inn og forsvinne
    Døme
    • blomstrane visna av vassløyse
  2. om person eller kroppsdel: miste kraft eller førleik;
    bli lamma;
    forfalle
    Døme
    • armen visna vekk av slaget;
    • vere så trøytt at føtene visnar;
    • bruke musklane så lite at dei visnar bort
  3. i overført tyding: gradvis bli borte
    Døme
    • smilet visna;
    • samarbeidet visna bort

forsarve

forsarva

verb

Opphav

jamfør sarv

Tyding og bruk

  • brukt som adjektiv:
    • ein forsarva fyr

forfalle til

Tyding og bruk

bli avhengig av;
Sjå: forfalle

degenerere

degenerera

verb

Uttale

degenereˊre

Opphav

av latin degener ‘vanslekta’, de- og genus ‘slekt’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. om art, organ eller liknande: utvikle seg negativt;
    bli gradvis dårlegare
    Døme
    • celler som degenererer
    • brukt som adjektiv
      • forkrøpla og degenererte dyr;
      • ein degenererande nervesjukdom
  2. forfalle moralsk eller åndeleg
    Døme
    • eit demokrati som har degenerert til eit fåmannsvelde
    • brukt som adjektiv
      • degenererte samfunn

forvitre

forvitra

verb

Opphav

av tysk verwittern; av for- (2

Tyding og bruk

  1. om bergart: brytast ned, tærast opp, smuldrast, erodere (2)
    Døme
    • skifer forvitrar lett
  2. gå i oppløysing;
    Døme
    • tilliten til partiet forvitra

forsumpe

forsumpa

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og sump

Tyding og bruk

  1. bli til våtmark eller myr
    Døme
    • områda blir forsumpa
    • brukt som adjektiv
      • forsumpa skog
  2. Døme
    • blir forsumpa til sløvsinn
    • brukt som adjektiv
      • ein forsumpa kultur

ugjerast

verb

Tyding og bruk

bli verre, ringare, styggare, meir sliten;
forfarast, forfalle, tape seg
Døme
  • ein ugjerst med åra;
  • reiskapen ugjerst

forfall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av forfalle

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i forfall;
    • moralsk forfall
  2. siste betalingsfrist;
    Døme
    • betale ved forfall