Bokmålsordboka
sykne, sjukne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjukne | sjukner | sjukna | har sjukna | sjukn!sjukne! |
| sjuknet | har sjuknet | |||
| å sykne | sykner | sykna | har sykna | sykn!sykne! |
| syknet | har syknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjukna + substantiv | sjukna + substantiv | den/det sjukna + substantiv | sjukna + substantiv | sjuknende |
| sjuknet + substantiv | sjuknet + substantiv | den/det sjuknede + substantiv | sjuknede + substantiv | |
| den/det sjuknete + substantiv | sjuknete + substantiv | |||
| sykna + substantiv | sykna + substantiv | den/det sykna + substantiv | sykna + substantiv | syknende |
| syknet + substantiv | syknet + substantiv | den/det syknede + substantiv | syknede + substantiv | |
| den/det syknete + substantiv | syknete + substantiv | |||
Opphav
norrønt sjúknaBetydning og bruk
bli syk, skrante
Faste uttrykk
- sykne bort, hentæres bort, forfalle, visne