Nynorskordboka
erodere
erodera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eroderaå erodere | eroderer | eroderte | har erodert | eroder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| erodert + substantiv | erodert + substantiv | den/det eroderte + substantiv | eroderte + substantiv | eroderande |
Opphav
av latin eks- og rodere ‘gnage’Tyding og bruk
- om vatn, is, vind og liknande: tære, løyse opp eller bryte ned jordoverflata og frakte vekk det oppløyste materialet;lage erosjon (1)
Døme
- sandstormane eroderer landskapet;
- elva veks ved å erodere botnen av dalen
- bli løyst opp og ført bort av vatn, vind, is eller liknande
Døme
- jorda er erodert bort;
- i dag er fjellet over hola erodert bort
- gradvis slite ned tann, vev eller liknande ved kjemisk eller fysisk påverknad
Døme
- sitronsyre eroderer emaljen på tennene
- om metall: gradvis slitast ned ved mekanisk påverknad av strøymande væsker eller gassar, forureining eller liknande