Nynorskordboka
degenerere
degenerera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å degenereraå degenerere | degenererer | degenererte | har degenerert | degenerer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| degenerert + substantiv | degenerert + substantiv | den/det degenererte + substantiv | degenererte + substantiv | degenererande |
Uttale
degenereˊreOpphav
av latin degener ‘vanslekta’, de- og genus ‘slekt’; jamfør de-Tyding og bruk
- om art, organ eller liknande: utvikle seg negativt;bli gradvis dårlegare
Døme
- celler som degenererer
- brukt som adjektiv
- forkrøpla og degenererte dyr;
- ein degenererande nervesjukdom
- forfalle moralsk eller åndeleg
Døme
- eit demokrati som har degenerert til eit fåmannsvelde
- brukt som adjektiv
- degenererte samfunn