Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
flire
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
smile eller le, ofte ondskapsfullt, skadefro
eller
tåpelig
Eksempel
flire av noen
;
ikke stå der og flir!
Artikkelside
flire
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
flerre
(
1
I)
Betydning og bruk
ferskvannsfisk av karpefamilien
;
Blicca bjoerkna
Artikkelside
kaldflire
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
flire
(
2
II)
kaldt og spottende
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlæja
;
beslektet
med
latter
Betydning og bruk
uttrykke munterhet
eller
glede (
eller
hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Eksempel
begynne å le
;
le hjertelig
;
le hånlig
;
folk smiler og ler til hverandre
;
vi pratet og lo
;
le så tårene triller
;
hun kan le litt av det i dag
;
narr meg ikke til å le!
le på riktig sted
;
le noen rett opp i ansiktet
brukt som adjektiv:
en leende og munter mann
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikke vite om en skal le eller gråte
være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
le noen ut
gjøre noen til latter
hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene
;
han ble ledd ut og hånet
le seg fillete
le så mye at en nesten tar skade
;
gapskratte
le seg i hjel
le så mye at kjennes som en skal dø
;
gapskratte
hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
hånflire
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
flire hånlig
Eksempel
hånflire av noen
Artikkelside
tørke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurka
, av
tørr
Betydning og bruk
gjøre tørr
;
jamfør
tørre
(
1
I)
Eksempel
tørke
korn, tøy, håret
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
tørket
kjøtt, fisk, frukt
;
sola
tørker
ut huden
;
én vasker (opp) og én
tørker
fjerne (med klut
eller lignende
)
Eksempel
tørke
støv
;
tørke
(vekk) tårene
;
tørke
(smulene) av bordet
;
tørke
opp vannet
i overført betydning
:
tørke
av seg fliret
–
slutte å flire
bli tørr
Eksempel
tøyet
tørker
fort i vinden
;
malingen
tørker
sent
;
bekken
tørker
inn, ut om sommeren
Faste uttrykk
tørke over
vaske (gulvet, benken) lett
Artikkelside
glise
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glissa
,
beslektet
med
glimre
;
glimte
og
glissen
Betydning og bruk
lyse, skinne (stygt) fram
Eksempel
et uhyggelig syn gliste mot oss
vise tenner
;
flire (hånlig)
Eksempel
han gliste bredt
;
stå og
glise
Artikkelside
flir
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
flire
(
2
II)
Betydning og bruk
det å flire
;
latter
(1)
,
glis
(1)
Eksempel
ja, svarte han med et flir om munnen
Faste uttrykk
tørke fliret av
få noen til å bli alvorlig
tørk av deg fliret!
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
flire
2
II
flira
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
smile eller le, ofte spottande, skadefro eller tåpeleg
Døme
ho måtte flire litt av han
;
flire til kvarandre
Artikkelside
flire
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flerre
(
1
I)
og
flede
Tyding og bruk
ferskvassfisk av karpefamilien
;
Blicca bjoerkna
Artikkelside
kaldflire
kaldflira
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
flire
(
2
II)
kaldt og spottande
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlæja
;
samanheng med
latter
Tyding og bruk
uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Døme
setje i å le
;
le hjarteleg
;
le godt og høgt
;
eg måtte le
;
ho flira og lo
;
han må le litt av det sjølv
;
det er lenge sidan eg har ledd så mykje
brukt som adjektiv:
leikande og leande barn
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikkje vite om ein skal le eller gråte
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
le nokon ut
gjere nokon til latter
han er ein meister i å le folk ut
le seg fillete
le så mykje at ein nesten tek skade
;
gapskratte
le seg i hel
le så mykje at det kjennest som ein skal døy
;
gapskratte
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
hånflire
hånflira
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
flire hånleg
Døme
hånflire av nokon
Artikkelside
åt
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
at, át
Tyding og bruk
(bort) til, (inn) til, mot
Døme
kome seg åt land i uvêret
;
gå (bort) åt veggen
;
setje seg åt bordet
;
reise åt byen
;
åt kvelden
;
dra åt seg mykje pengar
i
uttrykk
:
Døme
kome åt nokon
–
kome innpå nokon, få has på nokon
vere åt nokon
–
vende seg til nokon, vere på nokon
på grunn av
;
til
(
3
III)
Døme
le, flire åt noko(n)
;
vere sint åt noko(n)
–
på noko(n)
til, for, til bruk for
Døme
gje plass åt ein
;
det høver åt henne
;
det er godt nok åt dei
;
han laga det åt meg
;
arbeide åt seg sjølve
–
for seg sjølve, til eige bruk
Døme
gjere åt seg
–
forrøyne seg
;
gjere åt noko
–
kurere noko
som merke på eigehøve:
til
(
3
III)
Døme
åkeren åt grannen
som
adverb
: til, nær til, imot, innpå
Døme
halde åt
;
dra åt
;
bite åt
som
adverb
: i koll
Døme
dette, drive åt
som
adverb
;
i
uttrykk
:
Døme
bere seg
el.
fare åt
–
fare fram, oppføre seg
som
adverb
Døme
tale, seie åt
–
seie til, vende seg til
som
adverb
Døme
gjere åt
–
lækje (særleg med trolldomsråder)
;
gjere åt for ei sykje
–
òg: trolle
som
adverb
Døme
gå åt
–
stryke med, omkome
som
adverb
: i veg
Døme
bere åt
;
vere åt
;
det var berre eg som var åt, dei andre var heime
som
adverb
;
om åtgåing, etterrøknad
og liknande
:
etter
(
2
II)
Døme
høyr åt om han kan kome
;
sjå åt så du får sitje!
som
adverb
: med (
eller
frå) kvarandre
Døme
leiast åt
–
leie kvarandre
;
følgjast, hjelpast, skiftast, skiljast åt
som
adverb
:
i ferd med
han er åt og slår
Faste uttrykk
finne åt
laste, spotte
leggje åt
klemme hardt til
Artikkelside
råflire
råflira
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
flire rått og uhemma
Artikkelside
glotte
2
II
glotta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
glotta
‘(kald)flire’
;
samanheng
med
glette
(
3
III)
Tyding og bruk
lage glott, gløtte, opne
Døme
glotte på døra
Artikkelside
glispe
glispa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
glise
(
2
II)
,
le
(
3
III)
,
flire
(
2
II)
Artikkelside
glise
2
II
glisa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
glissa
;
samanheng
med
gline
og
glire
Tyding og bruk
le, flire (stilt, breitt, fornøgd, hånleg)
Døme
glise av, åt noko(n)
;
glise breitt
vise tenner
vere utett
;
glipe
(
2
II)
;
lyse gjennom (ein sprekk)
Døme
det gliser mellom fjølene, gardinene
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100