Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
flaks
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
;
av
flakse
Betydning og bruk
(uventet)
hell
(
1
I)
Eksempel
ha
flaks
;
det var rene, skjære
flaksen
at det gikk bra
Artikkelside
flaks
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
flakse
(1)
;
flaksende bevegelse
Eksempel
fugleungen har tatt sine første flaks med vingene
Artikkelside
flakse
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
flagre
og
flakke
Betydning og bruk
slå med vingene
Eksempel
fuglene flakser og flyr
flagre
,
vifte
(
2
II
, 2)
Eksempel
håret flakset vilt
fare urolig hit og dit
;
farte
Eksempel
flakse
fra det ene til det andre
;
flakse
omkring som en forvirret høne
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
snacken
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkes
Eksempel
snakke
sammen
;
snakke med hverandre
;
snakke på vegne av flere
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
;
vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
han snakker om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke rent
;
snakke russisk
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
snakk om flaks!
du snakker om flott forestilling!
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
henvende seg til
irettesette
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside
slump
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slumpe
Betydning og bruk
tilfeldig hendelse
;
(overraskende eller heldig)
tilfelle
(2)
Eksempel
komme over noe ved en ren
slump
mengde av ubestemt størrelse
;
en god del
Eksempel
tjene en
slump
penger
;
det trengs en god slump flaks
det som er igjen av noe
;
rest
Eksempel
kjøpe
slumpen
;
drikke
slumpene
Faste uttrykk
på slump
på en tilfeldig måte
;
på måfå
lage mat på slump
Artikkelside
skjær
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skærr
;
samme opprinnelse som
skir
Betydning og bruk
lys, klar
Eksempel
en
skjær
høstdag
;
ha
skjær
og fin hud
ublandet, ekte
Eksempel
skjært
gull
sart, ømfintlig
Eksempel
en
skjær
knopp
Faste uttrykk
ren og skjær
klar og tydelig
;
fullstendig
det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
Artikkelside
ren
,
rein
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hreinn
Betydning og bruk
fri for smuss eller forurensning
Eksempel
være
ren
i ansiktet
;
skifte til en ren skjorte
;
ren
, frisk luft
;
vi trenger rent vann
;
vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer
fri for hindringer
eller lignende
Eksempel
seile i rent farvann
moralsk lytefri
;
skyldfri
(1)
,
ulastelig
Eksempel
ha
ren
samvittighet
uten tilsetninger
;
ublandet
Eksempel
rene
farger
;
en ring i
rent
gull
;
han gjorde det av
ren
idealisme
som er klar og tydelig
;
markert
Eksempel
rene linjer
fullstendig
(1)
;
formelig
;
bare
(
3
III
, 1)
Eksempel
det blåste
rene
stormen
;
han sang som den
reneste
Pavarotti
;
det var
rene
elendigheten
brukt som adverb:
hel
(
1
I
, 6)
,
fullstendig
(2)
Eksempel
det gikk
rent
ille
;
hun var
rent
gal
Faste uttrykk
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
ha rene hender
være uskyldig
ha rent mel i posen
ikke ha noe å skjule
;
ha god samvittighet
jeg tviler på at de har rent mel i posen
holde buret rent
om målvakt: ikke slippe inn mål
holde sin sti ren
opptre uangripelig
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
på det rene
klarlagt
det er på det rene at han ikke kommer tilbake
;
vi må få brakt på det rene hva som har hendt
på det rene med
klar over
jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
ren og skjær
klar og tydelig
;
fullstendig
det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
rent rulleblad
plettfri vandel
rent ut
rett og slett
;
beint fram
det var rent ut hjerteløst
snakke rent
snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
barnet har ikke lært å snakke rent ennå
synge rent
synge uten falske toner
Artikkelside
hell
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
beslektet
med
hel
(
1
I)
Betydning og bruk
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Eksempel
må
hell
og lykke følge deg!
ha
hellet
med seg
;
sitte i
hell
i kortspill
;
hun har med
hell
forsøkt seg i politikken
;
prøve seg på noe uten
hell
lykketreff
Eksempel
det var et
hell
at jeg traff deg nå
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
det var hell i uhell at de var hjemme da det begynte å brenne
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
Artikkelside
uflaks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dårlig flaks
;
uhell, utur
Eksempel
alltid ha
uflaks
Artikkelside
nybegynnerflaks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
uventet
flaks
(
1
I)
eller hell en
nybegynner
har
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
flaks
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
av
flakse
Tyding og bruk
(uventa)
hell
Døme
ha flaks
;
det var berre flaks at ingen vart skadde
Artikkelside
flaks
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
flakse
(1)
;
flaksande rørsle
Døme
fuglen gjorde nokre flaks
Artikkelside
flakse
flaksa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flagre
og
flakke
Tyding og bruk
slå med vengene
Døme
kråka flaksar av garde
veifte
,
flagre
Døme
springe så kleda flaksar
fare uroleg hit og dit
;
farte
Døme
ein spelar som flaksar frå klubb til klubb
Artikkelside
helvete
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Tyding og bruk
stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos Djevelen etter døden
Døme
bli pint i helvete
;
himmel og helvete
;
det gjekk til helvete med heile prosjektet
;
ho bad han dra til helvete
;
han er sjefen frå helvete
brukt som bannord
Døme
helvete heller!
kva i helvete vil no han?
noko så inn i helvete dumt!
men for helvete da mann!
i
overført tyding
: uverande, frykteleg stad
Døme
skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete
;
det er eit helvete å jobbe for henne
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
helvetes forgard
forferdeleg stad eller sinnstilstand
bydelen blir skildra som helvetes forgard
når helvete frys til is
aldri
eller
med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
snacken
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkast
Døme
snakke saman
;
snakke med kvarandre
;
snakke på vegner av fleire
;
det er ikkje noko å snakke om
;
vi snakkar om alvorlege hendingar
skravle
Døme
snakke i eit køyr
;
snakke seg frå noko
;
ho snakka om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
barnet kunne ikkje snakka enno
;
snakke russisk
;
snakke høgt
drøfte
Døme
snakke forretningar
sladre
Døme
dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko storfelt
Døme
snakk om flaks!
du snakkar om flott resultat!
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere (godt, dårleg) for si sak
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til
irettesetje
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
Artikkelside
slump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slumpe
Tyding og bruk
tilfeldig hending
;
(overraskande eller heldig)
tilfelle
(2)
Døme
det var reine slumpen at eg fann det att
mengd av uviss storleik
;
ein god del
Døme
tene ein slump pengar
;
det trengst ein god slump flaks
det som er att av noko
;
rest
Døme
kjøpe slumpen
;
drikke slumpane
Faste uttrykk
på slump
på ein tilfeldig måte
;
på måfå
lage mat på slump
Artikkelside
konto
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
,
frå
latin
computare
‘rekne’
;
jamfør
kontant
(
2
II)
Tyding og bruk
rekneskap for kunde i bank eller forretning
Døme
pengane står på konto i banken
;
overtrekkje kontoen
som etterledd i ord som
bankkonto
lønskonto
sparekonto
debet- og kreditside i rekneskap
Døme
konto for innkjøp
tilgang til teneste på internett
Døme
ha konto på Twitter
Faste uttrykk
føre/skrive på kontoen for
finne forklaring for
;
kunne bli klassifisert innanfor
uhellet må skrivast på kontoen for kommunikasjonssvikt
;
resultatet kan ein føre på kontoen for flaks
skrive noko på kontoen til nokon
gje nokon skulda for noko
sperra konto
konto som ikkje kan disponerast av eigaren
setje inn eit depositum på sperra konto
Artikkelside
hell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
medgang
,
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Døme
må hell og lykke følgje deg!
ha hellet med seg
;
han prøvde seg med hell i forretningslivet
;
prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside
fy
interjeksjon
Opphav
norrønt
fy
;
lydord
som opphavleg etterliknar ein spyttelyd
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje avsky
eller
klandring
Døme
fy for ei lukt!
fy skamme deg!
Faste uttrykk
fy faen
brukt for å uttrykkje sinne, avsky eller annan reaksjon
fy faen, så ekkelt!
fy flate
brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy flate, for nokre pappskallar!
fy søren
brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy søren, som dei åt!
fy til grisen
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til grisen, så kjedeleg det er!
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
fy til katta
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til katta, så mykje arbeid det er!
fy til rakkaren
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til rakkaren, vi er gode!
Artikkelside
utruleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er til å tru
;
usannsynleg
Døme
ei utruleg historie
;
hende
utrulege
ting
;
utruleg
flaks
brukt som
forsterkande
adverb
: svært
Døme
utruleg godt
;
utruleg mykje bra folk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100