Nynorskordboka
flagre
flagra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flagraå flagre | flagrar | flagra | har flagra | flagr!flagra!flagre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| flagra + substantiv | flagra + substantiv | den/det flagra + substantiv | flagra + substantiv | flagrande |
Opphav
norrønt flǫgra; samanheng med flaggTyding og bruk
Døme
- flagre av garde;
- håret flagrar i vinden;
- ei marihøne flagra i graset
- brukt som adjektiv
- flagrande hår;
- eit rosa, flagrande skjørt
Faste uttrykk
- få så øyra flagrarbli kraftig irettesett;
få sterk kritikk