Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
116 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
fell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
feldr
Betydning og bruk
hårdekket hud på visse dyr
;
pels
(1)
skinn til overbredsel
;
jamfør
skinnfell
remse
eller
felt av (natur)fiber (til å legge) under ski for å få (bedre) feste
Faste uttrykk
krype under fellen
legge seg
Artikkelside
felle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fella
Betydning og bruk
få til å falle
Eksempel
felle
trær
;
bli felt i straffefeltet
drepe
Eksempel
felle en elg
få til å gå av
;
styrte
(2)
Eksempel
felle
regjeringen
i jus: bevise skyld
Eksempel
fingeravtrykkene felte ham
avsi
(2)
,
kunngjøre
Eksempel
felle
en dom
la falle, miste
Eksempel
felle
tårer
minske ved å strikke to masker sammen til én
Eksempel
fell hver tiende maske
;
begynne å
felle
føye
(
2
II
, 1)
,
tilpasse
Eksempel
felle
sammen to trestykker
;
felle
inn en bjelke
Faste uttrykk
felle av
avslutte et strikketøy
felle ut
skille ut
oppløsningen i væsken ble felt ut
dra ut
felle ut bladet på lommekniven
Artikkelside
krype under fellen
Betydning og bruk
legge seg
;
Se:
fell
Artikkelside
skinnfell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fell
,
teppe
(
1
I
, 1)
av
skinn
(
1
I)
med hårene på
Faste uttrykk
ikke strekke seg lenger enn skinnfellen rekker
ikke gå ut over det en har økonomisk evne til
Artikkelside
pels
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pilz
,
fra
lavtysk
;
av
latin
pellis
‘fell, dyrehud’
Betydning og bruk
dyreskinn med hår
Eksempel
reven var blank og fin i
pelsen
;
klær av pels
ytterplagg av
pels
(1)
Eksempel
kjøpe seg
pels
Faste uttrykk
få på pelsen
få kraftig kritikk
;
få en overhaling
Artikkelside
fille
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-filla
‘-skinn’
;
beslektet
med
fell
Betydning og bruk
tøyremse
,
lapp
(
1
I
, 1)
,
klut
Eksempel
rive i filler
;
legge en
fille
på såret
som etterledd i ord som
skurefille
særlig i flertall: slitt klesplagg
Eksempel
gå i bare
filler
fnugg
(1)
som etterledd i ord som
snøfille
Faste uttrykk
ikke filla
ikke noe, ikke det grann
så fillene fyker
vilt og ubehersket
slåss så fillene fyker
;
politikerne diskuterer så fillene fyker
Artikkelside
glattstrikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
teknikk i strikking der en strikker rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på den ene siden
Eksempel
fell av i glattstrikk over to til tre centimeter
Artikkelside
saueskinnsfell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fell
(2)
av saueskinn
Artikkelside
fellski
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ski
(
2
II
, 1)
med
fell
(3)
Artikkelside
Nynorskordboka
107
oppslagsord
fell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
feldr
Tyding og bruk
loden, hårdekt hud på visse dyr
;
pels
(1)
reidd skinn brukt til overbreisle
;
jamfør
skinnfell
remse
eller
felt av (natur)fiber (til å leggje) under ski for å få (betre) feste
Faste uttrykk
krype under fellen
leggje seg
Artikkelside
falle
falla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
falla
Tyding og bruk
kome
eller
vere i rørsle nedetter
Døme
lauvet fell
;
tårene fall
;
la ankeret falle
;
håret fell av
dette over ende
;
velte
(
3
III
, 2)
Døme
falle over ende
;
falle på kne
;
falle og slå seg
;
falle i knas
bli oppheva
;
bli oppgjeven
Døme
ordninga fell bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka
;
li nederlag
Døme
byen fall
;
regjeringa fall
;
framlegget fall mot fire stemmer
døy
(1)
Døme
falle i krigen
gå ned
;
minke
(1)
Døme
temperaturen fell
;
prisane har falle det siste året
;
fallande kurve
treffe
;
kome
Døme
vinden fell sørleg
;
saka fell inn under § 5
;
17. mai fell på ein måndag
;
ansvaret fell på meg
;
falle i klørne på nokon
;
falle i unåde
;
falle i tankar
;
falle i auga
;
natta fell på
;
det fall ro over han
;
det fall mange lovord om jubilanten
;
dommen fell neste veke
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skaftet fell godt i handa
;
kjolen fell fint
;
falle i smak
verke, vere eller bli
Døme
arbeidet fell lett for henne
;
det fell naturleg å ta opp saka no
;
tida fall lang
Faste uttrykk
fallande måne
måne i
ne
falle av
bli liggjande etter
;
dabbe av,
til dømes
i eit løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
falle i fisk
mislykkast
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
falle nokon inn
kome nokon i tankane
falle på steingrunn
vere utan verknad
;
ikkje finne grobotn
bodskapen fall på steingrunn
falle til jorda
bli utan verknad
;
mislykkast
falle ut
forsvinne
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
som det fell seg
etter som det høver eller treffer seg
stå og falle med
vere heilt avhengig av
Artikkelside
felle
3
III
fella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fella
Tyding og bruk
få til å falle
;
leggje ned
Døme
felle tømmer
;
spelaren vart felt i skåringsposisjon
drepe
Døme
felle ein elg
få til å gje seg
;
styrte
(2)
Døme
felle regjeringa
i jus: prove eller gjere skuldig
Døme
fingeravtrykka felte han
kunngjere
Døme
felle ein dom
la
falle
(1)
;
sleppe
(
3
III)
Døme
felle tårer
minske (masketalet i) strikketøy,
til dømes
med å strikke to og to masker saman
Døme
felle fire masker på kvar pinne
;
byrje å felle til halsopninga
føye
(1)
,
tilpasse
Døme
felle saman to trestykke
;
felle inn eit beslag
Faste uttrykk
felle av
avslutte eit strikketøy
felle ut
skilje ut
i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid
Artikkelside
stampeverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
maskin som knuser eller
stampar
(
2
II)
ved at tunge lodd skiftevis blir heva av ein kamaksling og fell mot materialet
;
jamfør
stampemølle
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner
;
stomn
Døme
ei slank stamme
;
borken på stamma var tjukk og knudrete
som etterledd i ord som
bjørkestamme
trestamme
fast del av eit heile, ei gruppe
eller liknande
;
hovuddel
, kjerne
Døme
byggje opp ei stamme av dugande fagfolk
;
desse spelarane er stamma i laget
gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium
;
folkegruppe
Døme
germanske stammar
fast
bestand
(
1
I)
av ei dyre-
eller
planteart
som etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
i
språkvitskap
: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort
;
stomn
Døme
'sov-' er stamma av verbet å sove
Faste uttrykk
eplet fell ikkje langt frå stamma
brukt om person som liknar far sin eller mor si
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside
teppe
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapit
,
gjennom
lågtysk
tappet
eller
teppet
, av
latin
tapetum
;
jamfør
tapet
Tyding og bruk
stykke av vove
eller
knytt stoff
Døme
persisk teppe
;
krype inn under eit varmt teppe
;
heildekkjande teppe
;
katten sov på teppet sitt
dekke som heng ned framfor
eller
bak scena i eit teater eller liknande
;
føreheng
Døme
teppet går opp
;
teppet fell
mjukt dekke som minner om eit
teppe
(
1
I
, 1)
Døme
sola låg som eit mildt teppe over landskapet
Faste uttrykk
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
kalle inn på teppet
be underordna kome og forklare seg
Artikkelside
tangential
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i
matematikk
: som høyrer til, lagar
eller
fell saman med ein
tangent
(2)
Artikkelside
falle i smak
Tyding og bruk
vekkje velvilje eller velvære
;
Sjå:
smak
Døme
maten fall i smak
;
humor som fell i smak
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
Døme
ein saus med fyldig smak
;
krydder har sterk smak
;
det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og
umami
;
smakssans
Døme
dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit
;
smakebit
Døme
få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna
;
stil
Døme
kvar sin smak!
smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt
;
estetisk sans
Døme
ha god smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak
;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle
;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda
;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen
;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
sengehest
,
senghest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grind til å setje mellom madrassen og sengekanten for å hindre at
til dømes
sengeklede
eller
småbarn fell ut av senga
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100