Avansert søk

125 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

fell

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt feldr

Betydning og bruk

  1. hårdekket hud på visse dyr;
  2. skinn til overbredsel;
    jamfør skinnfell
  3. remse eller felt av (natur)fiber (til å legge) under ski for å få (bedre) feste

Faste uttrykk

  • krype under fellen
    legge seg

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    1. skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    2. dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven

skinnfell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teppe av skinn (1, 2) med hårene på;
jamfør fell (2)
Eksempel
  • sitte under skinnfellen

Faste uttrykk

  • ikke strekke seg lenger enn skinnfellen rekker
    ikke gå ut over det en har økonomisk evne til
  • opp som en løve og ned som en skinnfell
    med selvsikker og energisk holdning på forhånd, men feig eller kraftløs når det virkelig gjelder

krype under fellen

Betydning og bruk

legge seg;
Se: fell

pels

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pilz, fra lavtysk; av latin pellis ‘fell, dyrehud’

Betydning og bruk

  1. dyreskinn med hår
    Eksempel
    • reven var blank og fin i pelsen;
    • klær av pels
  2. ytterplagg av pels (1)
    Eksempel
    • kjøpe seg pels

Faste uttrykk

  • få på pelsen
    få kraftig kritikk;
    få en overhaling

fille 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt -filla ‘-skinn’; beslektet med fell

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rive i filler;
    • legge en fille på såret
  2. særlig i flertall: slitt klesplagg
    Eksempel
    • gå i bare filler

Faste uttrykk

  • ikke filla
    ikke noe, ikke det grann
  • så fillene fyker
    vilt og ubehersket
    • slåss så fillene fyker;
    • politikerne diskuterer så fillene fyker

glattstrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teknikk i strikking der en strikker rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på den ene siden
Eksempel
  • fell av i glattstrikk over to til tre centimeter

saueskinnsfell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fell (2) av saueskinn

fellski

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 116 oppslagsord

fell

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt feldr

Tyding og bruk

  1. loden, hårdekt hud på visse dyr;
  2. reidd skinn brukt til overbreisle;
    jamfør skinnfell
  3. remse eller felt av (natur)fiber (til å leggje) under ski for å få (betre) feste

Faste uttrykk

  • krype under fellen
    leggje seg

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    1. døy
    2. forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

felle 3

fella

verb

Opphav

norrønt fella

Tyding og bruk

  1. få til å falle;
    leggje ned
    Døme
    • felle tømmer;
    • spelaren vart felt i skåringsposisjon
  2. drepe
    Døme
    • felle ein elg
  3. få til å gje seg;
    Døme
    • felle regjeringa
  4. i jus: prove eller gjere skuldig
    Døme
    • fingeravtrykka felte han
  5. Døme
    • felle ein dom
  6. Døme
    • felle tårer
  7. minske (masketalet i) strikketøy, til dømes med å strikke to og to masker saman
    Døme
    • felle fire masker på kvar pinne;
    • byrje å felle til halsopninga
  8. Døme
    • felle saman to trestykke;
    • felle inn eit beslag

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte eit strikketøy
  • felle ut
    skilje ut
    • i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • arbeidet trekte ut i tid;
    • dei hadde inga tid å miste;
    • tida fell lang når ein berre sit og ventar
  2. stund som noko varer;
    tidsrom
    Døme
    • vi har dårleg tid;
    • har de tid til ein prat?
    • behandlinga tek kort tid;
    • du har nok tid på deg til å rekke det;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • han tok seg god tid på oppgåva;
    • eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
    • kan du ta tida på meg?
    • ho har ei sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  3. Døme
    • vi er fødde på same tid;
    • tida er inne for å flytte;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • mi tid skal kome;
    • alt til si tid;
    • han måtte slutte før tida
  4. Døme
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • dei fann spor etter svunne tider;
    • bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
    • det var tider det!
    • i tider som desse må vi stå saman;
    • det er tronge tider;
    • det går mot betre tider;
    • han er den største olympiaren gjennom tidene
  5. Døme
    • austeuropeisk tid
  6. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
  • dra/hale ut tida
    bruke lengre tid enn naudsynt;
    forhale, seinke, trenere
    • han snakka mykje for å dra ut tida;
    • laget halte ut tida i sluttminutta
  • du slette tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du slette tid for eit talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du store tid for eit syn!
  • for tid og æve
    for all framtid
    • valet er teke for tid og æve
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • fordrive tida
    få tida til å gå;
    underhalde seg
    • fordrive tida med lesing;
    • fordrive tida så godt ein kan
  • forut for si tid
    lenger framme i utvikling enn samtida
    • musikken var forut for si tid
  • frå alders tid
    frå (svært) langt attende i tid
    • folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
  • frå aralds tid
    frå dei eldste tider
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå tid til anna
    av og til
  • følgje med i tida
    vere oppdatert på det som er nytt;
    hengje med på kva som er moderne
  • før i tida
    tidlegare
    • før i tida måtte ungane arbeide
  • gløyme tid og stad
    bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
    bli heilt fortumla
  • gå ut av tida
    døy
  • heile tida
    støtt og stadig;
    jamleg, ofte
    • vi vart avbrotne heile tida;
    • de må vurdere tiltaka heile tida;
    • heile tida avbraut studentane han
  • i gammal tid
    før i tida
  • i grevens tid
    i siste eller rette augeblinken
    • kome i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i/til rette tid
    på rett eller passande tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukka opp til rette tid
  • i si tid
    ein gong, særleg i fortida
    • boka var i si tid særs provoserande
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • i tide og utide
    heile tida;
    støtt og stadig
    • dei kjem innom i tide og utide;
    • mase i tide og utide
  • kjem tid, kjem råd
    det kjem til å løyse seg med tida
  • korte tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
    • dei korta tidan med å fortelje historier
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    med tida;
    etter kvart;
    før eller seinare
    • huset må med tid og stunder rivast
  • med tida
    etter kvart;
    litt etter litt
    • det blir betre med tida
  • nattars tider
    om natta
  • nyare tid
    1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    2. dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høg tid å setje i gang;
    • det er på høg tid at vi går heim no
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • eg har ikkje sett han på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som står att
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • sjå tida an
    vente og sjå
  • slå i hel tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
    fordrive tida
    • ho slo i hel tida med ei bok
  • somme tider
    stundom;
    av og til;
    iblant (2)
    • somme tider kunne han vere rasande
  • svunnen tid
    gamle dagar;
    fjern fortid
    • han drøymer om ei svunnen tid;
    • memorarar frå svunne tider
  • ta si tid
    ta lang tid
    • det tok si tid å lese heile boka
  • ta tida
    måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
    utføre tidtaking
    • ho tok tida med stoppeklokke;
    • ta tida når du koker egga
  • ta tida til hjelp
    bruke den tida som trengst;
    la vere å forsere;
    vente og tru at noko bli betre etter som tida går
  • tida lækjer alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tida går
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • tidenes morgon
    byrjinga av universet;
    starten av historia;
    noko som er uendeleg lenge sidan
    • han har jobba her sidan tidenes morgon
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
  • til alle tider
    alltid
    • det har budd folk her til alle tider;
    • til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
  • til alle tider på døgnet
    både om dagen og om natta;
    heile tida, støtt
    • telefonen ringjer til alle tider på døgnet
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert

strikkhopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

aktivitet som går ut på å hoppe ut frå ei høg bru, kran eller liknande med ei lang, kraftig og elastisk line festa til beina, slik at ein fell og blir rykka opp før ein treffer bakken

brak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd frå svensk

Tyding og bruk

  1. sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande;
    braking;
    Døme
    • velte bordet med dunder og brak;
    • ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida;
    • isen brast med knak og brak
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad;

Faste uttrykk

  • med eit brak
    1. med høg lyd
      • slå døra igjen med eit brak
    2. i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
      • vakne med eit brak;
      • ein forfattar som slo gjennom med eit brak

stå og falle med

Tyding og bruk

vere heilt avhengig av;
Sjå: falle, stå
Døme
  • forslaget står og fell med pengane;
  • alt står og fell med leiaren

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

  1. ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
    vere ein stad i ei slik stilling
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten har stått utanfor heile natta;
    • stå og grunde på noko;
    • hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
    • stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
    • barnet prøvde å stå på hovudet
  2. kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
    Døme
    • eg elskar å stå på ski;
    • han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
  3. reise seg;
    stige oppover frå ei lågare stilling
    Døme
    • barna er stått opp or senga;
    • sola står opp i aust;
    • han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
  4. vere på ein viss stad
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • la pengane stå i bank;
    • buskene stod i sikksakk;
    • bøkene har stått heilt utan system i hylla;
    • begge visarane på klokka stod på tolv
  5. vere retta oppover eller ut i vêret;
    peike, stikke
    Døme
    • flammane stod rett til vêrs;
    • håret står til alle kantar
  6. i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
    Døme
    • han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
    • vi står ved inngangen til ei ny tid;
    • stå ovanfor eit komplisert dilemma
  7. vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
    Døme
    • han står og spikrar opp ei ny postkasse;
    • han stod om bord på skipet i fire år;
    • han har stått læretida si ut;
    • eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
  8. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • huset står tomt;
    • garasjen stod ferdig i mai;
    • hagen står i blom;
    • hotellet stod i lys loge;
    • det stod 1–1 ved pause;
    • spørsmålet står ope
  9. vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
    Døme
    • partane står heller likt;
    • eg står på same side som deg i denne saka;
    • påstand har stått mot påstand;
    • resultatet står i samband med førebuingane;
    • opplysningane står i strid med kvarandre
  10. vere i eigenskap av eller i rolle som
    Døme
    • stå brud;
    • stå modell;
    • han stod vakt heile natta;
    • ho står konfirmant til våren
  11. ikkje flytte eller røre seg;
    stoppe
    Døme
    • stå still!
    • stå heilt i ro;
    • hjula på bilen stod;
    • bussane stod fast;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • togene står;
    • munnen stod ikkje på ho
  12. vere på same staden eller i same tilstanden;
    bli verande
    Døme
    • huset har stått i mange hundre år;
    • slå ned ein påle så han står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå, så går vi i staden
  13. i overført tyding: vere uendra
    Døme
    • tilbudet står framleis;
    • avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
    • brukt som adjektiv:
      • ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
      • ho har ståande invitasjon hos oss
  14. i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
    Døme
    • ha noko å stå imot med;
    • ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
    • mjølka står seg ikkje til i morgon
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
    motsett stryke (8)
    Døme
    • eg håpar eg står på eksamen
  16. gå føre seg;
    finne stad
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. vere skrive
    Døme
    • adressa står utanpå;
    • namnet står langt nede på lista;
    • det stod noko om det i avisa;
    • kva står det i brevet?
  18. vere i tankane
    Døme
    • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
    • minnet om denne hendinga står klart for meg
  19. setje kurs mot;
    Døme
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strøyme i ei viss retning;
    Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • støvskya stod;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • der ute står havet rett på;
    • det stod ein god varme frå omnen
  21. i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
    Døme
    • subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
  • som ein står og går
    i kvardagsklede;
    i det ein har
  • stå att
    vere igjen;
    vere levna
    • det stod litt att på ei flaske;
    • barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
  • stå bak
    1. ha æra eller ansvaret for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    2. stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
  • stå fast
    1. gjelde utan endring
      • avtala står fast
    2. ikkje kome seg vidare
      • køen stod fast i tunnellen;
      • han stod fast i oppgåve to
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • festkomiteen står for mat og underhaldning
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du sa
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
    • diktatoren står for fall;
    • rekorden stod for fall;
    • dei gamle tradisjonane står for fall
  • stå for tur
    vere neste i ei rekkjefølgje
    • ei ny bok står for tur;
    • neste innkjøp står snart for tur
  • stå fram som
    1. presentere seg på ein viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
    2. gje inntrykk av å vere;
      framstå (2)
      • dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
  • stå fritt til
    vere fri til;
    ha fri moglegheit
    • dei tilsette står fritt til å organisere seg
  • stå heilt aleine
    vere utan støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien stod i fare for å bli avlyst;
    • mange står i fare for å miste jobben
  • stå i gjeld til
    1. skulde nokon pengar
      • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
    2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
      • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
      • han stod i gjeld til familien sin
  • stå i med
    ha eit seksuelt forhold (3) til
    • dei har stått i med kvarandre lenge;
    • skulde kjærasten for å stå i med naboen
  • stå i noko
    1. halde på med noko;
      ha mykje å gjere
      • stå midt i førebuingane
    2. handsame ei utfordrande sak;
      halde noko ut
      • dette er mykje å stå i for éin person aleine;
      • det er tøft, men ein må berre stå i det
  • stå i stampe
    ikkje gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
  • stå imot
    ta avstand frå eller vere ueinig med;
    halde stand mot
    • det var vanskeleg å stå imot freistnaden
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
    • forslaget står og fell med pengane;
    • alt står og fell med leiaren
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • stå på
    1. gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • stå på sitt
    halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • teaterstykket står seg godt den dag i dag
  • stå seg godt med
    vere på god fot med;
    ha ein god relasjon til
    • jobbe for å stå seg godt med sjefen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
  • stå til
    1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
      • korleis står det til med deg?
      • alt står bra til heime;
      • det har stått dårleg til med helsa
    2. høve attåt;
      passe (5, 1)
      • fargane står ikkje til kvarandre;
      • resultatet står til innsatsen
  • stå til å
    vere mogleg å
    • livet stod ikkje til å redde;
    • valet kan framleis stå til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag

akseltrykk

substantiv inkjekjønn

aksletrykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør trykk (3

Tyding og bruk

del av samla vekt av eit køyretøy som fell på kvar aksel (3, 1)

motrekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: oppgjer mellom to partar der fordringar blir rekna mot kvarandre og fell bort så lenge dei dekkjer kvarandre