fanden 1
substantiv hankjønn
Opphav
trolig av frisisk fannen ‘frister’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- dra fanden i voldfare langt bort
- fanden er løsalt går galt
- fanden og hans oldemoralle onde krefter
- fanden vethvem vet;
det er uvisst- fanden vet hva de ser i ham
- før fanden har fått sko påsvært tidlig på dagen
- gi fanden lillefingerengi litt etter
- male fanden på veggensvartmale tilstanden eller framtiden
- som fanden leser Bibelenpå en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv