Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
107 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
dur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dure
Betydning og bruk
durende lyd
;
det å
dure
(1)
Eksempel
en fjern
dur
;
duren fra motoren
Artikkelside
dur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
durus
‘hard’
Betydning og bruk
toneart
og skalatype med stor
ters
(
1
I
, 1)
fra
grunntone
(1)
;
glad toneart
;
til forskjell fra
moll
Eksempel
første sats går i
dur
i overført betydning: glad og optimistisk stemning
en diskusjon i dur og moll
ensformig måte
Eksempel
gå i samme
dur
Faste uttrykk
i den dur
i den retning
hvert tjuende minutt eller noe i den dur
Artikkelside
dure
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi en skarpt brummende lyd
Eksempel
fossen durer
;
det
durer
i ovnen
drive på uten omsyn
eller
omtanke
Eksempel
dure
fram
;
han durte i vei
Artikkelside
søvndyssende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjør en
søvnig
;
kjedelig
(1)
,
ensformig
Eksempel
en ensformig,
søvndyssende
dur
;
en
søvndyssende
forestilling
Artikkelside
enstonig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ens
(
1
I)
Betydning og bruk
om lyd eller stemme:
ensformig
,
monoton
Eksempel
en
enstonig
dur
Artikkelside
tonika
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
,
fra
gresk
tonikos
;
se
tonic water
Betydning og bruk
grunntone
(1)
i en toneart
Eksempel
i F-dur er F tonika
;
hovedtemaet gikk i tonika
treklang
med
tonika
(1)
som grunntone
Artikkelside
toneart
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
system av toner basert på en (oftest
dur
(
2
II
, 1)
eller
moll
(1)
) skala med en fast
grunntone
(1)
Eksempel
F-dur og a-moll er tonearter
;
toneartene har navn etter grunntonen de går ut fra
Artikkelside
H
1
I
,
h
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
h
(note for) sjuende tone i den diatoniske C-durskalaen
;
jamfør
H-dur
og
h-moll
Artikkelside
G
1
I
,
g
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
g
Eksempel
stor G
;
liten g
;
g kommer etter f i alfabetet
;
ha problem med å uttale lyden g
(
note
(
2
II
, 1)
for) femte
tonen
(
1
I)
i C-durskalaen
;
jamfør
g-moll
og
G-dur
Artikkelside
F
1
I
,
f
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
f
Eksempel
stor F
;
liten f
;
f kommer etter e i alfabetet
;
ha problemer med å uttale lyden f
(
note
(
2
II
, 1)
for) fjerde
tone
(
1
I
, 1)
i C-durskalaen
;
jamfør
F-dur
og
f-moll
dårligste
karakter
(4)
ved høgskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
Eksempel
hun fikk F og strøk til eksamen
Artikkelside
Nynorskordboka
54
oppslagsord
dur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dure
(
1
I)
Tyding og bruk
det å dure
;
durande lyd
Døme
ein monoton dur
;
dekka laga ein rytmisk dur mot asfalten
;
duren var høg og irriterande
Artikkelside
dur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
durus
‘hard’
Tyding og bruk
toneart
og skalatype med stor
ters
(
1
I
, 1)
frå
grunntone
(1)
;
glad toneart
;
til skilnad frå
moll
Døme
songen går i dur
i
overført tyding
: glad og optimistisk stemning
livet går både i dur og moll
einsformig måte
Døme
i same duren
Faste uttrykk
i den dur
i den retninga
det var i november eller noko i den dur
Artikkelside
dure
1
I
dura
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje ein skarpt brummande lyd
Døme
motoren durar
;
det durar i omnen
;
bilen dura av garde
drive på utan omsyn eller omtanke
Døme
dure fram
;
han dura i veg
Artikkelside
dure
2
II
dura
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dúra
Tyding og bruk
kvile seg
;
dorme
Artikkelside
Gess-dur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
dur
(
2
II)
Tyding og bruk
toneart
med
Gess
som
grunntone
(1)
og
B
(
1
I
, 3)
for h, e, a, d, g og c
;
parallelltoneart
til
ess-moll
Artikkelside
ess-moll
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
toneart
med
ess
(
1
I)
til
grunntone
(1)
og
B
(
1
I
, 3)
for h, e, a, d, g og c
;
parallelltoneart
til
Gess-dur
Artikkelside
søvndyssande
,
svevndyssande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjer ein
søvnig
;
keisam
,
einsformig
Døme
ein jamn og
søvndyssande
dur
;
eit
søvndyssande
føredrag
Artikkelside
tur
4
IV
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ture
(
3
III)
Tyding og bruk
bulder, dur
Døme
turen frå omnen
Artikkelside
tonika
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
;
frå
gresk
Tyding og bruk
grunntone
(1)
i ei toneart
Døme
i G-dur er G tonika
;
hovudtemaet gjekk i tonika
treklang
med
tonika
(1)
som grunntone
Artikkelside
toneart
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tone
(
2
II)
Tyding og bruk
system av tonar basert på ein (oftast
dur
(
2
II
, 1)
eller
moll
(1)
) skala med ein fast
grunntone
(1)
Døme
A-dur og h-moll er tonearter
;
toneartene har namn etter grunntonen dei går ut frå
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100