Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1110 treff
Bokmålsordboka
550
oppslagsord
da
1
I
symbol
Betydning og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt
;
på den tid (i fortiden) som
Eksempel
da morgenen kom, regnet det
;
den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
innleder en leddsetning som uttrykker årsak
;
siden
(
1
I
, 2)
,
ettersom
Eksempel
da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Artikkelside
da
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
på den tiden (særlig om fortid)
Eksempel
da var Norge i union med Danmark
;
fra da av ble alt bedre
deretter, så
Eksempel
da kom de til et hus
om tidspunkt i framtiden
Eksempel
da skal det bli moro
i så fall, i den sammenhengen
Eksempel
ja da så
;
da blir det verre
;
da kan det være det samme
;
hvordan da?
Nord-Norge, og da særlig Troms
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
,
vel
(
3
III
, 7)
,
nå
(
2
II
, 3)
Eksempel
det gikk da bra
;
jeg tror da det
;
det må da vel bedre seg
i utrop og som svar på tiltale
Eksempel
adjø, da!
nei men Per, da!
uff, da!
brukt forsterkende
Eksempel
det var da som bare …
;
så ble jeg da endelig ferdig
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
nå og da
en gang iblant
;
av og til
så da, så
brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside
prøvetid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tid da en person er
på prøve
,
for eksempel
i en stilling eller som løslatt fra fengsel
Eksempel
etter prøvetiden fikk han fast stilling
;
dommen er på 45 dagers betinget fengsel med en prøvetid på to år
tid da en har noe på prøve
Eksempel
de begynte å abonnere fast på avisen etter at prøvetiden var slutt
tid brukt til å øve inn noe, særlig et teaterstykke
Eksempel
forestillingen hadde fem ukers prøvetid
Artikkelside
psyke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
psyke
(
1
I)
Faste uttrykk
psyke ned
få til å miste motet
eller
troen på seg selv
de prøvde å psyke ned konkurrentene
psyke opp
gi troen på seg selv
;
sette i (kamp)humør
han
psyker
seg opp foran konkurransen
;
treneren prøvde å psyke opp spillerne
psyke ut
få til å miste motet eller troen på seg selv
jeg ble helt psyket ut da jeg så eksamensoppgavene
;
hun prøvde å psyke ut motstanderen før kampen
Artikkelside
psyke ut
Betydning og bruk
få til å miste motet eller troen på seg selv
;
Se:
psyke
Eksempel
jeg ble helt psyket ut da jeg så eksamensoppgavene
;
hun prøvde å psyke ut motstanderen før kampen
Artikkelside
prøveperiode
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
periode
(1)
da noe blir prøvd ut for å se om det fungerer
Eksempel
de vil evaluere omleggingen av driften etter at prøveperioden er over
;
hun er ansatt i en prøveperiode
tidsrom brukt til å øve inn noe
;
prøvetid
(3)
Eksempel
skuespillerne er inne i en intens prøveperiode
Artikkelside
pubertetsalder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
alder da en kommer i
puberteten
Eksempel
en gutt i pubertetsalder
Artikkelside
ha noe på noen
Betydning og bruk
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
;
Se:
ha
,
på
Eksempel
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
Artikkelside
Nynorskordboka
560
oppslagsord
da
1
I
symbol
Tyding og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
,
då
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt
;
på den tida (i fortida) som
Døme
da morgonen kom, regna det
;
den dagen da han kom, var vi ikkje heime
;
da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
sidan,
ettersom
Døme
da eg er sjuk, kan eg ikkje kome
;
da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 8)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
prøveperiode
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
periode
(1)
da noko blir prøvd ut for å sjå om det fungerer
Døme
dei får støtte til drifta i ein prøveperiode på to år
;
ho er tilsett i ein prøveperiode
tidsrom ein bruker til å øve inn noko
;
prøvetid
(3)
Døme
prøveperioden på stykket er snart over
Artikkelside
pubertetsalder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
alder da ein kjem i
puberteten
Døme
ho har nådd pubertetsalderen
Artikkelside
prøvetid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid da ein person er
på prøve
,
til dømes
i ei stilling eller som lauslaten frå fengsel
Døme
etter prøvetida fekk han fast stilling
;
domen er 45 dagar i fengsel på vilkår med ei prøvetid på to år
tid da ein har noko på prøve
Døme
dei byrja å abonnere fast på avisa etter at prøvetida var slutt
tid brukt til å øve inn noko, særleg eit teaterstykke
Døme
framsyninga hadde ei prøvetid på fem veker
Artikkelside
dakapo
2
II
adverb
Opphav
av
italiensk
da capo
,
opphavleg
‘frå hovudet’
Tyding og bruk
om (del av) musikkstykke: frå byrjinga, om att, ein gong til
Døme
syngje noko dakapo
brukt som interjeksjon:
dakapo!
Artikkelside
daktyl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
daˊktyl
;
daktyˊl
Opphav
av
gresk
daktylos
‘finger’,
det vil seie
‘treledda’, etter dei tre ledda på fingeren
Tyding og bruk
versefot
med ei lang og to stutte stavingar
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
så da, så
Tyding og bruk
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
;
Sjå:
da
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 56
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100