Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1261 treff

Bokmålsordboka 637 oppslagsord

da 1

symbol

Betydning og bruk

symbol for deka-
Artikkelside

da 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt;
    på den tid (i fortiden) som
    Eksempel
    • da morgenen kom, regnet det;
    • den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
    Eksempel
    • da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Artikkelside

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside

sommertid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. tid på året da det er sommer
    Eksempel
    • den rolige sommertiden;
    • kafeen setter bord og stoler ut for servering i sommertiden
  2. det at tiden er skjøvet en time fram i sommerhalvåret for å utnytte sol- og dagslys bedre;
    Eksempel
    • stille klokka til sommertid
  3. avtalefestet kortere arbeidstid om sommeren
Artikkelside

sommersolverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da det går lengst tid mellom soloppgang og solnedgang, 21. (eller 22.) juni;
motsatt vintersolverv;
jamfør solverv
Artikkelside

solverv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sólhvarf ‘solvending’

Betydning og bruk

hvert av de to døgnene i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortest (21. eller 22. desember);
Artikkelside

trøst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, beslektet med tro (1

Betydning og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Eksempel
  • få trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • han trenger litt trøst nå
Artikkelside

lese noen teksten

Betydning og bruk

irettesette noen;
Se: tekst
Eksempel
  • mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem
Artikkelside

teleløsning, teleløysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tele (2

Betydning og bruk

  1. det at telen (2 går ut av bakken (om våren)
  2. tid på året da telen (2 løsner eller smelter
Artikkelside

tekst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt textr eller texti; av latin textus ‘vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen i en helhet slik at de gir mening, for eksempel i en bok, en artikkel eller en e-post;
    sammenhengende mengde av skrevne ord
    Eksempel
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • teksten er uleselig flere steder;
    • skriv en kort tekst om prosjektet
  2. ord til en melodi
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. utdrag fra Bibelen eller bibelsted som utgangspunkt for en preken
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes
  4. oversettelse eller gjengivelse av tale i et fjernsynsprogram, en film eller lignende, som blir vist nederst på skjermen;
    til forskjell fra dubbing
  5. i typografi: stor skriftstørrelse;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • holde seg til teksten
    holde seg til temaet som var planlagt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem
Artikkelside

Nynorskordboka 624 oppslagsord

da 1

symbol

Tyding og bruk

symbol for deka-
Artikkelside

da 2, då 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt;
    på den tida (i fortida) som
    Døme
    • da morgonen kom, regna det;
    • den dagen da han kom, var vi ikkje heime;
    • da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    sidan, ettersom
    Døme
    • da eg er sjuk, kan eg ikkje kome;
    • da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside

da 3, då 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside

spisse

spissa

verb

Opphav

frå tysk eller lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere spiss eller smal;
    smalne
    Døme
    • spisse ein blyant;
    • han spissa munnen
  2. gjere tydelegare eller betre
    Døme
    • verksemda må spisse kompetansen
  3. reinse korn for såer (1

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorleg;
    kvesse seg til
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
Artikkelside

sommartid, sumartid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid på året da det er sommar
    Døme
    • den lyse, gode sommartida;
    • i sommartida skriv avisene ofte om uteliv og reiser
  2. det at tida er skuva ein time fram om sommaren for å utnytte sol- og dagslys;
    Døme
    • stille klokka til sommartid
  3. avtalefesta kortare arbeidstid om sommaren
Artikkelside

sommarsolkverv, sumarsolkverv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

døgn i løpet av eit år da det går lengst tid mellom soloppgang og solnedgang, 21. (eller 22.) juni;
motsett vintersolkverv;
jamfør solkverv
Artikkelside

solkverv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sólhvarf; jamfør kverve (2

Tyding og bruk

kvart av dei to døgna i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortast (21. eller 22. desember);
Artikkelside

trøyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Døme
  • gje nokon trøyst i sorga;
  • finne trøyst i arbeidet;
  • seie eit ord til trøyst;
  • ei fattig trøyst;
  • det var da endå ei trøyst
Artikkelside

lese nokon teksten

Tyding og bruk

irettesetje nokon;
Sjå: lese, tekst
Døme
  • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside

teleløysing

substantiv hokjønn

Opphav

av tele (2

Tyding og bruk

  1. det at telen (2 går ut av bakken (om våren)
  2. tid på året da telen (2 losnar eller smelter
Artikkelside
Side 1 av 64