Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1294 treff

Bokmålsordboka 653 oppslagsord

da 1

symbol

Betydning og bruk

symbol for deka-
Artikkelside

da 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt;
    på den tid (i fortiden) som
    Eksempel
    • da morgenen kom, regnet det;
    • den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
    Eksempel
    • da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Artikkelside

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside

bold

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt ballr ‘djerv, farlig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • den bolde ridder;
  • da politiet kom, tok de bolde demonstranter beina fatt
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

fortredelig

adjektiv

Betydning og bruk

ubehagelig (1), irriterende
Eksempel
  • det var da fortredelig!
  • et fortredelig uhell
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

sørgedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag for å minnes dødsfall, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • nasjonal sørgedag
  2. dag da noe sørgelig hender
Artikkelside

Nynorskordboka 641 oppslagsord

da 1

symbol

Tyding og bruk

symbol for deka-
Artikkelside

da 2, då 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt;
    på den tida (i fortida) som
    Døme
    • da morgonen kom, regna det;
    • den dagen da han kom, var vi ikkje heime;
    • da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    sidan, ettersom
    Døme
    • da eg er sjuk, kan eg ikkje kome;
    • da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside

da 3, då 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside

overgjeven

adjektiv

Opphav

av overgje

Tyding og bruk

  1. som har gjeve seg over;
    Døme
    • kjenne seg overgjeven;
    • dei var hjelpelaust overgjevne til landskap og lagnad
  2. Døme
    • eg vart heilt overgjeven da eg fekk sjå det;
    • dei såg overgjevne på kvarandre
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svarte skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

vinternatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. natt om vinteren
    Døme
    • lange vinternetter
  2. i bunden form eintal: 14. oktober, da vinterhalvåret ifølgje primstaven tek til;

Faste uttrykk

  • ha vore ute ei vinternatt før
    tole påkjenningar;
    ha livsrøynsle
Artikkelside

stokke beina

Tyding og bruk

plassere beina rett i høve til kvarandre;
Sjå: stokke
Døme
  • sjansen til å utlikne glapp da spissen ikkje fekk stokka beina
Artikkelside

med auga på stilk/stilker

Tyding og bruk

med full merksemd på å sjå kva som skjer;
med stor nyfikne;
Sjå: stilk
Døme
  • vaktene hadde auga på stilk;
  • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
Artikkelside

stjerneteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ein av tolv like store delar ekliptikken er inndelt i, knytt til eit stjernebilete i dyrekrinsen;
  2. stjerneteikn (1) sola stod i da eit menneske vart fødd
    Døme
    • stjerneteiknet hennar er Tyren
  3. stjernebilete i dyrekrinsen
Artikkelside