Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1338 treff

Bokmålsordboka 677 oppslagsord

da 1

symbol

Betydning og bruk

symbol for deka-
Artikkelside

da 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt;
    på den tid (i fortiden) som
    Eksempel
    • da morgenen kom, regnet det;
    • den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
    Eksempel
    • da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Artikkelside

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside

vilhelminsk

adjektiv

Uttale

vilhelmi´nsk

Opphav

etter navnet til de tyske keiserne Vilhelm 1., 1791–1888, og Vilhelm 2., 1859–1941

Betydning og bruk

om tyske forhold: som gjelder eller kjennetegner tiden 1871–1918 da Vilhelm 1. og Vilhelm 2. var keisere i Tyskland
Eksempel
  • det vilhelminske styret;
  • vilhelminske møbler
Artikkelside

ungdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være ung
    Eksempel
    • ha ungdommens friskhet
  2. tidsrom da en er ung
    Eksempel
    • det skjedde i hans ungdom
  3. ung person
    Eksempel
    • være så spenstig som en ungdom;
    • møte to ungdommer
  4. brukt som samlebetegnelse for unge mennesker
    Eksempel
    • et tilbud til barn og ungdom;
    • ungdommen samlet seg utenfor kjøpesenteret;
    • reiserabatt for ungdom under 26 år
Artikkelside

slå seg styren

Betydning og bruk

bli helt fra seg;
miste selvkontroll;
Se: styren
Eksempel
  • treåringen slo seg styren da hun ikke fikk viljen sin
Artikkelside

styr 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk stur ‘ror’ eller av styre (2

Betydning og bruk

  1. kontroll, styring;
    orden
    Eksempel
    • ha styr på budsjettet
  2. arbeid med å holde i orden;
    Eksempel
    • stå for styr og stell i huset

Faste uttrykk

  • gå over styr
    komme ut av kontroll
    • økonomien gikk over styr;
    • ekteskapet holdt på å gå over styr
  • holde styr på
    holde orden på;
    mestre, beherske
    • holde styr på økonomien;
    • han holdt styr på alle elevene
  • på styr
    fra forstanden;
    tullete, forstyrret
    • er du helt på styr?
    • hun ble helt på styr da hun fikk brevet
  • sette over styr
    bruke ukontrollert mye;
    sløse, ødsle bort
    • sette økonomien over styr
Artikkelside

støtte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av støtte (2

Betydning og bruk

  1. noe fast som tjener til å bære, stive av eller stø (4, 1) noe
    Eksempel
    • veggene måtte stives av med lange støtter
  2. bauta, skulptur eller lignende som er satt opp til minne om noe eller noen;
    minnesmerke (1), monument
    Eksempel
    • reise en støtte til minne om kunstneren
  3. noe til å støtte (2 seg på
    Eksempel
    • sette opp et rekkverk til støtte
  4. person, institusjon eller lignende som hjelper til med noe;
    Eksempel
    • være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
    • være en moralsk støtte;
    • finne støtte for sitt syn;
    • forslaget fikk støtte fra flere;
    • samfunnets støtter
    • brukt som adjektiv:
      • støttende ord
  5. økonomisk hjelp;

Faste uttrykk

  • stiv som en støtte
    helt urørlig;
    helt stiv
    • offiseren stod stiv som en støtte på brua;
    • hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside

stiv som en støtte

Betydning og bruk

helt urørlig;
helt stiv;
Eksempel
  • offiseren stod stiv som en støtte på brua;
  • hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside

støkke 1

verb

Opphav

norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’

Betydning og bruk

fare sammen i redsel;
Eksempel
  • det støkker i henne hver gang det smeller;
  • jeg stokk da jeg fikk se dem
Artikkelside

Nynorskordboka 661 oppslagsord

da 1

symbol

Tyding og bruk

symbol for deka-
Artikkelside

da 2, då 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt;
    på den tida (i fortida) som
    Døme
    • da morgonen kom, regna det;
    • den dagen da han kom, var vi ikkje heime;
    • da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    sidan, ettersom
    Døme
    • da eg er sjuk, kan eg ikkje kome;
    • da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside

da 3, då 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside

farleg

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, frå lågtysk; samanheng med fare (1

Tyding og bruk

  1. som er ein fare;
    Døme
    • farleg skuleveg;
    • det er farleg å gå her;
    • farlege situasjonar;
    • farlege stoff;
    • eg har da vore med farlegare ting;
    • her ute ligg eit av dei farlegaste havstykka langs kysten
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Døme
    • litt farleg fort;
    • farleg lite

Faste uttrykk

  • ikkje så farleg
    som ikkje gjer noko
  • leve farleg
    utsetje seg for farar;
    ta risikofylte val
Artikkelside

vilhelminsk

adjektiv

Uttale

vilhelmi´nsk

Opphav

etter namnet til dei tyske keisarane Vilhelm 1., 1791–1888, og Vilhelm 2., 1859–1941

Tyding og bruk

om tyske forhold: som gjeld eller kjenneteiknar tida 1871–1918 da Vilhelm 1. og Vilhelm 2. var keisarar i Tyskland
Døme
  • det vilhelminske styret;
  • vilhelminske møblar
Artikkelside

retningslaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje prøver å få til noko særskilt;
utan ein overordna plan;
Døme
  • filmen verkar no og da temmeleg retningslaus;
  • ferien var full av retningslause dagar
  • brukt som adverb:
    • gå retningslaust rundt i byen;
    • båten driv retningslaust rundt på havet
Artikkelside

ungdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ung
    Døme
    • framleis ha ungdomen i seg;
    • ha ungdoms mot
  2. tidsrom da ein er ung
    Døme
    • vere mykje sjuk i ungdomen;
    • i min ungdom var det slik
  3. ung person
    Døme
    • vere sprek som ein ungdom;
    • møte to ungdomar
  4. brukt som samlenemning for unge menneske
    Døme
    • ungdomen i bygda;
    • tilbod til barn og ungdom
Artikkelside

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • må hell og lykke følgje deg!
    • ha hellet med seg;
    • han prøvde seg med hell i forretningslivet;
    • prøve seg på noko utan hell
  2. Døme
    • det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside

faen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  2. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  4. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svartaste skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside