Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1164 treff

Bokmålsordboka 584 oppslagsord

da 1

symbol

Betydning og bruk

symbol for deka-
Artikkelside

da 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt;
    på den tid (i fortiden) som
    Eksempel
    • da morgenen kom, regnet det;
    • den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
    Eksempel
    • da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Artikkelside

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside

givakt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør akt (3; av gi(v) akt, militær kommando

Betydning og bruk

  1. i militærvesen: det å stå i grunnstilling med stram holdning
    Eksempel
    • stå i stram givakt;
    • soldatene stod i givakt da dronningen ankom
  2. i overført betydning: det å stå rett eller klar til noe
    Eksempel
    • sjampanjeglassene stod i stram givakt;
    • nervene står i givakt før forestilling
Artikkelside

ære 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Eksempel
    • gå hennes ære for nær – krenke hennes verdighet
  3. Eksempel
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren fikk æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelsen
Artikkelside

der og da

Betydning og bruk

på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen;
Sjå: da, der
Eksempel
  • det skjedde der og da;
  • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
Artikkelside

komme til skade

Betydning og bruk

bli skadd;
Sjå: skade
Eksempel
  • ingen personer kom til skade da det oppstod brann
Artikkelside

kliss klass

Betydning og bruk

brukt for å betegne gjentatt klissete lyd;
Sjå: kliss
Eksempel
  • kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside

hele røkkelet/røkla

Betydning og bruk

alt eller alle sammen;
Sjå: røkkel
Eksempel
  • de tok med hele røkkelet da de flyttet;
  • hun spilte fletta av hele røkla
Artikkelside

psyke ut

Betydning og bruk

få til å miste motet eller troen på seg selv;
Sjå: psyke
Eksempel
  • jeg ble helt psyket ut da jeg så eksamensoppgavene;
  • hun prøvde å psyke ut motstanderen før kampen
Artikkelside

Nynorskordboka 580 oppslagsord

da 1

symbol

Tyding og bruk

symbol for deka-
Artikkelside

da 2, då 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt;
    på den tida (i fortida) som
    Døme
    • da morgonen kom, regna det;
    • den dagen da han kom, var vi ikkje heime;
    • da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    sidan, ettersom
    Døme
    • da eg er sjuk, kan eg ikkje kome;
    • da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside

da 3, då 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

hell i uhell

Tyding og bruk

heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending;
Sjå: hell, uhell
Døme
  • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
Artikkelside

der og da

Tyding og bruk

på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen;
Sjå: da, der
Døme
  • det hende der og da;
  • der og da bestemte vi oss for å bli med
Artikkelside

i skotet

Tyding og bruk

sterkt etterspurd;
populær;
Sjå: skot
Døme
  • tida da visesong var i skotet
Artikkelside

kliss klass

Tyding og bruk

brukt om gjenteke klissete lyd;
Sjå: kliss
Døme
  • kliss klass sa det da vi vassa gjennom myra
Artikkelside

kome ut

Tyding og bruk

Sjå: kome
  1. bli gjeven ut
    Døme
    • den første plata deira kom ut i vår
  2. bli kjend
    Døme
    • det som hende, må aldri kome ut
  3. stå fram;
    fortelje til andre at ein er skeiv
    Døme
    • ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
Artikkelside

vere måte på

Tyding og bruk

vere innanfor rimelege grenser;
Sjå: måte
Døme
  • det får da vere måte på!
  • det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
Side 1 av 59