Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1365 treff
Bokmålsordboka
691
oppslagsord
da
1
I
symbol
Betydning og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt
;
på den tid (i fortiden) som
Eksempel
da morgenen kom, regnet det
;
den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
innleder en leddsetning som uttrykker årsak
;
siden
(
1
I
, 2)
,
ettersom
Eksempel
da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Artikkelside
da
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
på den tiden (særlig om fortid)
Eksempel
da var Norge i union med Danmark
;
fra da av ble alt bedre
deretter, så
Eksempel
da kom de til et hus
om tidspunkt i framtiden
Eksempel
da skal det bli moro
i så fall, i den sammenhengen
Eksempel
ja da så
;
da blir det verre
;
da kan det være det samme
;
hvordan da?
Nord-Norge, og da særlig Troms
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
,
vel
(
3
III
, 8)
,
nå
(
2
II
, 3)
Eksempel
det gikk da bra
;
jeg tror da det
;
det må da vel bedre seg
i utrop og som svar på tiltale
Eksempel
adjø, da!
nei men Per, da!
uff, da!
brukt forsterkende
Eksempel
det var da som bare …
;
så ble jeg da endelig ferdig
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
nå og da
en gang iblant
;
av og til
så da, så
brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside
komme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koma
Betydning og bruk
nærme seg
;
bevege seg mot
Eksempel
det
kommer
noen nedover veien
;
der
kommer
bussen
;
hunden kom settende
;
de kom farende i full fart
;
kom nå, da!
nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling)
;
ankomme, innfinne seg
Eksempel
hun
kommer
nok snart
;
det har kommet mange gjester
;
det ble mørkt før de kom fram
;
det begynte å
komme
varme i lufta
;
hjemlengselen kom over henne
;
han vred seg når smertene kom
;
svaret kom omgående
;
er posten
kommet
?
kom snart igjen!
bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
Eksempel
komme i brann
;
han kom ikke til skade
;
hun kom til bevissthet i går
;
komme til krefter etter sykdommen
;
komme
til seg selv
;
komme
i tanker om noe
;
komme
i stemning
bli synlig
;
dukke opp
Eksempel
nå
kommer
sola
;
komme
fram bak en stein
;
bilen kom rundt svingen
;
komme
i avisen
;
boka kom ut i fjor
;
det kom fram at konflikten hadde vart lenge
utgå fra
;
stamme fra
Eksempel
et sted må pengene
komme
fra
;
de
kommer
fra en fornem familie
;
hvor
kommer
du fra?
følge
(
3
III
, 2)
Eksempel
uka som
kommer
;
det
kommer
under neste kapittel
;
de kom like bak oss
;
etter a kommer b
brukt som adjektiv:
kommende slekter
nå (til et visst punkt, en viss tilstand
eller lignende
)
Eksempel
båten kom vel i havn
;
de kom velberget over fjellet
;
komme
til enighet om noe
;
komme
til side 72 i boka
;
komme
på fote igjen
;
komme
til makten
;
vi
kommer
ingen vei uten hjelp
;
dette problemet
kommer
vi ikke forbi
være utstyrt (med)
Eksempel
bilmodellen
kommer
også med en større motorvariant
få orgasme
Faste uttrykk
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
kom an!
skynd deg!
bli med!
komme an på
avhenge av
det kommer an på om jeg får fri den dagen
komme av
ha sitt opphav i
;
skyldes
forsinkelsen kom av mye trafikk
komme borti
støte borti
;
berøre
jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
ha å gjøre med
;
få kontakt med
bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
komme for en dag
bli avslørt
;
bli oppdaget
sannheten kom for en dag mange år senere
komme fram med
vise, røpe
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme i gang
begynne
komme opp i
bli dratt inn i noe uten å ville det
hun kommer stadig opp i problemer
bli trukket ut til å ha eksamen i
hele klassen kom opp i engelsk
komme opp med
finne fram til, foreslå
de kom opp med mange gode ideer
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
komme på
få en idé eller tanke
;
huske
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
komme seg
bli bedre
åker og eng kom seg fort etter at det kom regn
;
hun har
kommet
seg etter influensaen
;
han har kommet seg i matte det siste året
komme seg fra
lure seg unna noe
komme til livs
få gjort ende på (noe eller noen)
vi må komme mobbingen til livs
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
komme til å
om framtid:
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 4)
hun kommer til å greie oppgaven
slumpe
;
få mulighet til
han kom til å tenke på noe
komme ut
bli utgitt
romanen kommer ut til høsten
bli kjent
dette er konfidensielt og må ikke komme ut
stå fram
;
fortelle andre at en er skeiv
han kom ut som homofil for mange år siden
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
komme ut for
bli utsatt for
jeg kom ut for et uhell i går
Artikkelside
natt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Betydning og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Eksempel
natta
faller på
;
klokka tre i
natt
;
de er så forskjellige som
natt
og dag
;
natt
til fredag skal det bli varmt
;
om natta må lillebror ofte tisse
;
midt på svarte natta skjedde det
som etterledd i ord som
frostnatt
lørdagsnatt
tropenatt
brukt i hilsen før leggetid
Eksempel
god natt!
si god natt, og så må du legge deg
arbeidstid om natta
Eksempel
han skal jobbe natt den neste uka
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meningsløst, helt galt, absurd
svaret er helt bort i natta
;
kompensasjonen var borti natta
gjøre natt til dag
arbeide
eller
være oppe om natta
i natt
nå i natt, natt til i dag
eller
natt til i morgen
natt og dag
døgnet rundt; hele tiden
natters tider
om natta
over natta
hele natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
plutselig, uten videre
konserten gjorde dem berømt over natta
;
bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
til natta
førstkommende natt
til natta skal vi fly til Marokko
ved natt
om natta, ved nattestid
oppleve storbyen ved
natt
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
, av
ut
Betydning og bruk
under åpen himmel
;
i friluft
;
utendørs
;
motsatt
inne
(1)
Eksempel
gå
ute
og fryse
;
ligge
ute
;
barna var
ute
og lekte
;
ute på trappa
;
han lette ute og inne
på et sted unna et visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Eksempel
ute på fjorden
;
ute på gangen
;
ute på landstedet
ikke hjemme
;
ikke til stede
Eksempel
sjefen er
ute
;
være
ute
og handle
hjemmefra i lengre tid
;
i utlandet
;
på fremmed sted
Eksempel
våre landsmenn hjemme og
ute
;
hun er ute på langfart
hjemmefra for å være selskapelig
Eksempel
være ute på byen
;
de var ute til langt på natt
utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke
eller lignende
Eksempel
kyllingen er ute av skallet
;
skjorta di henger ute
brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert
eller lignende
Eksempel
han er
ute
av historien
;
gården er ute av familien
i virksomhet
;
på ferde
;
til stede
Eksempel
være
ute
med strekene sine
;
han er
ute
og skriver i avisen igjen
;
er det du som er
ute
og går
;
være
ute
etter revansj
;
når ulykken er
ute
brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
Eksempel
være
ute
for et uhell
;
hun var ute for en svindler på ferien
til ende
;
forbi, slutt
;
utgått
Eksempel
eventyret er
ute
;
før året er
ute
;
tiden er ute
ikke på moten
;
ikke etterspurt
;
motsatt
inne
(6)
Eksempel
de gammeldagse vekkerklokkene er helt
ute
Faste uttrykk
hundre og ett ute
det ser virkelig ille ut
;
spillet er tapt
;
jamfør
hundreogen
hvis dette går galt, er hundre og ett ute
;
nå er hundre og ett ute
ille ute
i store vanskeligheter
;
i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
ute av spill
ikke kunne delta i noe
;
ikke være aktivt med på noe
være sent ute
være (for) sen til noe
;
være forsinket
være sent ute med julehandelen
;
han var altfor sent ute til toget
være ute av seg
kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse
eller lignende
han var ute av seg av sorg
;
jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
være ute etter
prøve å treffe
;
prøve å få has på (noen)
være ute med noen
ikke være håp om redning
;
være fortapt
hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside
tid
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíð
Betydning og bruk
fenomener, hendelser eller tilstander i en
irreversibel
prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år
eller lignende
Eksempel
tiden
går
;
det var som om
tiden
stod stille
;
arbeidet trakk ut i tid
;
vi har ingen tid å miste
;
tiden
faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer
;
tidsrom
;
varighet
Eksempel
vi har heldigvis god
tid
;
får vi tid til å spise før vi går?
det tok lang tid å få jobben gjort
;
la henne få
tid
på seg til å bli ferdig
;
vi kan ikke kaste bort tiden på prat
;
hun tok seg god
tid
på veien
;
kan du ta
tiden
på meg?
jeg tok meg tid til en kopp kaffe
;
han kom i mål på en god tid
;
dommeren blåste for full
tid
som etterledd i ord som
arbeidstid
betenkningstid
spilletid
tidspunkt
,
øyeblikk
(2)
Eksempel
vi gikk på skolen på samme tid
;
tiden
er inne for å gjøre noe nytt
;
dette er ikke tiden for å klage
;
det er tid for oss å gå
;
min
tid
skal komme
;
alt til sin
tid
;
det var på høy
tid
at du kom
;
jeg fikk grå hår før
tiden
som etterledd i ord som
avgangstid
leggetid
tidsalder
,
epoke
Eksempel
i atten hundre og den
tid
;
opp gjennom
tidene
;
i svunne
tider
;
bedriften har klart seg gjennom skiftende tider
;
det var tider det!
i tider som disse må vi stå sammen
;
det går mot hardere tider
;
det går mot lysere
tider
;
hun er
tidenes
største langrennsløper
som etterledd i ord som
dyrtid
glanstid
velmaktstid
tidsregning
Eksempel
norsk
tid
som etterledd i ord som
soltid
sommertid
vintertid
del av døgnet
Eksempel
i morgen på disse tider
som etterledd i ord som
dagtid
nattetid
i grammatikk:
tempus
Eksempel
verbets
tider
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig
;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene
;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse
;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse
;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen
;
forkortet
f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå
;
underholde seg
fordrive
tiden med å strikke
;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt
;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet
;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig
;
jevnlig, ofte
han avbryter hele
tiden
;
vi får ny kunnskap hele tiden
;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste
eller
rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung
;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min
tid
som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid
;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag
;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden
;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden
;
etter hvert
;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert
;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høy tid å gå hjem
;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
på rett tidspunkt
;
det at et tidspunkt er kommet
det er på tide å gå
i siste liten
;
på høy tid
nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode
;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse
;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
;
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant
;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager
;
fjern fortid
;
forgangen
tid
minner fra en svunnen tid
;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt
for eksempel
et løp eller en oppgave
;
utføre
tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet
;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengs
;
la være å forsere
;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse
;
starten av historien
;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft
;
forvitring
(1)
tåle tidens tann
;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
nyere tid
(1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta
;
hele tiden,
støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider
;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider
;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
alltid, bestandig
vi prioriterer barn og unge til enhver tid
;
han prøver til enhver tid å prioritere familien
når som helst
til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til
;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben
Artikkelside
møte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǿta
Betydning og bruk
komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
Eksempel
møte motgående trafikk
brukt som adjektiv:
møtende trafikk
komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig
;
treffe, støte på
Eksempel
møte venner
;
møte i retten
;
onkel
møter
dere på stasjonen
;
jeg møtte henne utenfor butikken
;
hun har aldri møtt noen av dem
bli stilt overfor
;
oppleve, erfare
Eksempel
møte motgang
;
møte nye utfordringer
;
bli møtt med skepsis
gjøre motstand mot
;
sette seg imot
;
hindre, stoppe
Eksempel
møte
krisen med økonomiske tiltak
kjempe eller spille mot
Eksempel
Brann
møter
Molde i finalen
Faste uttrykk
møte blikket
se noen i øynene
møte fram
komme, troppe opp
møte fram presis
møte opp
komme til avtalt tid og sted
møte seg selv i døra
si
eller
gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt
eller
gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
møte veggen
(brått) gå tom for krefter
;
bli
utbrent
(2)
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Betydning og bruk
på det stedet (et stykke borte)
;
til forskjell fra
her
Eksempel
der
kommer han
;
der
ute
;
den boka
der
;
der
er du, jo!
jeg kan være
der
klokka sju
;
der
hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
på det punktet
Eksempel
der
tar du feil!
kom ikke
der
!
der
ser du
;
vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe
;
jamfør
derre
Eksempel
han der er en god keeper
;
hun der er ikke grei
;
det der er jeg ferdig med
brukt som formelt subjekt:
det
(
1
I
, 2)
Eksempel
der
var ulv i skogen
brukt til å vise til et ledd i oversetningen
Eksempel
stedet
der
han sist ble sett
;
huset
der
vi bor
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
her og der
på spredte steder
… meg her og … meg der
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
hyggelig meg
her
og hyggelig meg der
Artikkelside
gå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ganga
, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv
gå
og presens
går
Betydning og bruk
med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
gå en tur
;
de gikk seg en tur rundt vannet
;
lære seg å gå
;
postmannen kom gående nedover vegen
;
gå til fots
;
vi har gått en del på ski i påsken
;
barna gikk arm i arm nedover vegen
;
skal vi ta trikken eller gå?
vi måtte gå en omvei
;
gå på hendene
;
gå vekk!
katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
gå og vente
;
gå og drive
;
gå og tulle
;
gå i lære
;
gå på loffen
;
gå på jakt
;
gå på frieri
;
gå dårlig kledd
;
gå i fjerde klasse
;
gå i barndommen
;
gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet
eller
målet
Eksempel
la oss gå!
gå på byen
;
gå ut på byen
;
gå til sengs
;
gå på kino
;
gå i selskap
;
gå i land
med ting, sak, forhold som
subjekt
, og med grunnbetydning flytte seg
eller
bli flyttet
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endres
Eksempel
hjulet går rundt
;
gå som smurt
;
det gikk så det sprutet
;
det går fisk i elva
;
gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare
;
sette seg i bevegelse
Eksempel
toget går om fem minutter
;
gå i gang med
;
praten går
;
vogna går på skinner
;
båten går på England
;
det gikk kaldt nedover ryggen på meg
;
avisen går i trykken
;
sola går opp
;
vasen gikk i gulvet
;
det gikk et ras
bli borte
;
forsvinne
Eksempel
lyset gikk
bli ødelagt,
ryke
(3)
Eksempel
pæra er gått
;
hanken er gått
;
sikringen er gått
;
gå sund
;
gå i stykker
;
gå til grunne
;
gå tapt
;
gå til spille
;
gå dukken
om tid:
li
(
2
II)
Eksempel
tiden går
;
dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg
;
forlate, svinne hen
Eksempel
gå opp i røyk
;
elva går gjennom dalen
;
veien går i svinger
herje
(1)
Eksempel
det gikk et uvær over bygda
;
det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
pengene går fort
;
varene går unna
være i omløp
;
versere
(1)
Eksempel
det går frasagn om det
;
sladderen gikk livlig
;
det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
alt går!
det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
det gikk til helvete
;
alt går meg imot
;
her går alt som vanlig
;
gå bra til slutt
;
det gikk bedre enn ventet
;
det gikk som jeg trodde
;
det gikk ikke så bra
fungere
(2)
Eksempel
uret går ikke
;
motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
han går for å være klok
;
dette går for å være stor kunst
;
gå for det samme
;
gå ut på ett
;
han går under navnet Pelle
rekke
(
3
III)
,
nå
(
4
IV)
Eksempel
skjørtet går til knærne
;
boka går fram til 1900
romme
(1)
Eksempel
det går 10 l i bøtta
;
gå tretten på dusinet av
gjære
(
2
II
, 1)
Eksempel
ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
alle finske sanger går i moll
Faste uttrykk
den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det
;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
bli borte
;
forsvinne
besøke andre
dø
(1)
hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt
;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt
;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale
;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal
;
gå fra forstanden
;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv,
for eksempel
for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
gå igjen
stadig dukke opp
vise seg etter døden
;
spøke
(1)
gå imot
gå til angrep på eller forsvare
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot forslaget
gå inn
om avis, blad: slutte å komme ut
om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
synke
båten gikk ned
gla
sola gikk ned
minke
mengden gikk ned
gå om
dreie seg om
;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
øke
prisene gikk opp
(om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
rakne
gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i
matematikk
: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to
eller
flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
sette i gang med
gå på med krum hals
;
gå på med dødsforakt
få som resultat
landslaget gikk på et kjempetap
være avhengig av, bruke
gå på stoff
;
gå på medisin
gjelde
kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
ha følge
de gikk sammen mot byen
passe sammen
;
harmonere
fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
sette i verk
;
komme i gang med
gå til angrep
;
gå til streik
;
gå til valg
bære til, skje
;
ha seg
hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
minke i størrelse eller kvalitet
;
bli mindre eller dårligere
partiet gikk tilbake i oppslutning
falle tilbake til tidligere tilstand
gå tilbake til gamle synder
;
gå tilbake på løfte
;
gå tilbake på en avtale
vende tilbake til et sted eller en tilstand
gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
holde seg borte fra
;
vike for noen eller noe
foregå i raskt tempo
;
gå fort
forberedelsene gikk unna på et par timer
få rask avsetning
varene gikk unna
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
ikke la seg gjøre
ikke sømme seg
la gå
ikke hindre
;
gi lov til
de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd
;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå
Artikkelside
Nynorskordboka
674
oppslagsord
da
1
I
symbol
Tyding og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
,
då
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt
;
på den tida (i fortida) som
Døme
da morgonen kom, regna det
;
den dagen da han kom, var vi ikkje heime
;
da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
sidan,
ettersom
Døme
da eg er sjuk, kan eg ikkje kome
;
da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 7)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
1
I)
Tyding og bruk
lage lange, høge lydar
;
ule
(
2
II)
,
hyle
(
2
II)
Døme
ugla tuta
;
hundane tutar
;
vinden tutar rundt hushjørna
lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument
eller liknande
Døme
tute i hornet
;
bilisten tutar på syklisten
;
toget tuta da det kom inn på stasjonen
gråte kraftig og intenst
;
strigråte
;
skrike
(
2
II
, 2)
,
hyle
(
2
II)
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tut og køyr
det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane
;
det å gjere noko uplanlagd
andreomgangen var mykje tut og køyr
;
når studielånet kom, var det berre tut og køyr
tute med ulvane
gjere som dei ein omgåst
ein må tute med dei ulvane ein er i lag med
;
vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside
kveppe
1
I
kveppa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
hveppa
Tyding og bruk
kvekke
(
1
I)
,
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
det kvapp i han
Faste uttrykk
kveppe til
fare saman
;
skvette
ho kvapp til da smellen kom
Artikkelside
bøling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
bøle
(
2
II)
Tyding og bruk
alle
krøtera
på ein gard
;
buskap
Døme
sleppe bølingen på beite
flokk av (stor)fe
i overført tyding:
hurv
,
gjeng
Døme
heile bølingen storma inn da salet opna
Artikkelside
heitne
heitna
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
heit
og
heite
(
4
IV)
Tyding og bruk
bli varm
;
hetne
Døme
ho heitna i kinna da ho høyrde det
Artikkelside
skeise
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
skates
fleirtal
;
frå
nederlandsk
schaats
Tyding og bruk
kvar av to støvlar med kvass mei som ein da kan gå på is med (eller med hjul til å gå på flatmark)
;
skøyte
(
2
II)
Døme
gå på skeiser
som etterledd i ord som
lengdeløpsskeise
rulleskeise
Artikkelside
beiteslepp
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
beite
(
3
III)
og
slepp
(
2
II)
Tyding og bruk
det å sleppe husdyr på beite om våren
tidspunkt da ein slepper dyra på beite
Døme
perioden frå beiteslepp til sanking
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
1
2
3
…
70
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
70
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100