Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

blid

adjektiv

Opphav

norrønt blíðr, opprinnelig ‘lys, skinnende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et blidt landskap;
    • hun fikk ingen blid skjebne
  2. i godt humør
    Eksempel
    • blid og glad;
    • hun er blid som en lerke;
    • han er like blid som før
    • brukt som adverb:
      • hilse blidt

Faste uttrykk

  • se med blide øyne på
    være vennlig stemt mot
    • de ser på prosjektet med blide øyne;
    • han ser ikke på situasjonen med blide øyne
Artikkelside

søtladen, søtlaten

adjektiv

Opphav

av søt og -laden

Betydning og bruk

  1. blid eller vennlig på en falsk eller tilgjort måte
    Eksempel
    • et søtladent smil
  2. overdrevent sentimental;
    Eksempel
    • en søtladen slager;
    • søtladne kjærlighetsfilmer
  3. Eksempel
    • vinen var tung og søtladen
Artikkelside

smørblid

adjektiv

Betydning og bruk

svært blid;
overdrevent blid
Artikkelside

smør

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt smjor, smør

Betydning og bruk

  1. fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
    Eksempel
    • en pakke smør;
    • smøre tykt med smør på brødet;
    • spise fisk med smeltet smør på

Faste uttrykk

  • blid som smør
  • ha/tjene til smør på brødet
    ha stor nok inntekt til å klare seg
    • rederne har til smør på brødet;
    • hun vil tjene til smør på brødet i den nye jobben
  • jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!
    tvert imot
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
    • oppfordringen var smør på flesk
  • som kniv i smør
    enkelt og uten hindringer
    • arbeidet gikk som kniv i smør;
    • han glir forbi motspillerne som kniv i varmt smør
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent
Artikkelside

fornøyd, fornøgd

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, perfektum partisipp av fornøye; beslektet med nøye (2

Betydning og bruk

  1. som finner omstendighetene tilfredsstillende;
    Eksempel
    • han blir aldri fornøyd;
    • blid og fornøyd;
    • si seg fornøyd med resultatet;
    • være fornøyd med lite;
    • fornøyde kunder
  2. som har fått nok;
    Eksempel
    • hun er fornøyd av hele greia;
    • han begynner å bli fornøyd nå
Artikkelside

fjåg

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som fjelg

Betydning og bruk

Eksempel
  • fjåge folk;
  • det var mange fjåge fjes å se
Artikkelside

smile fra øre til øre

Betydning og bruk

være svært blid;
smile bredt;
Se: øre, smile
Artikkelside

tine 2

verb

Opphav

norrønt þíðna

Betydning og bruk

  1. få til å bli myk eller rennende
    Eksempel
    • tine isen;
    • tine frosne rør;
    • tine opp frosne koteletter;
    • tine fisk i vann
  2. bli myk eller rennende
    Eksempel
    • sola får snøen til å tine;
    • telen tiner opp om våren
  3. bli blid og pratsom;
    Eksempel
    • gjestene tinte opp da de fikk servering
Artikkelside

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt person eller ting dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

blid

adjektiv

Opphav

norrønt blíðr, opphavleg ‘lys, klår’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein blid sommardag
  2. venleg (1), nøgd og glad
    Døme
    • vere blid mot nokon;
    • ei blid jente;
    • han er alltid like blid
    • brukt som adverb
      • ho såg blidt på han

Faste uttrykk

  • sjå på med blide auge
    vere venleg stemd mot
    • han ser på utbyggingsplanane med blide auge;
    • dei såg ikkje med blide auge på streikebrytarane
Artikkelside

lerke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lævirki; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • blid/glad som ei lerke
    i veldig godt og sprudlande humør
    • etter besøket vart eg blid som ei lerke;
    • nyheita gjorde han glad som ei lerke
Artikkelside

smeiken

adjektiv

Tyding og bruk

som taler eller fører seg smeikjande og søtt;
sukkersøt og blid;
Døme
  • vere blid og smeiken når arven skal delast;
  • smeiken som ein katt
Artikkelside

smør

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt smjǫr, smør

Tyding og bruk

  1. næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte
    Døme
    • ei pakke smør;
    • leggje tjukt med smør på brødet;
    • ete fisk med smelta smør

Faste uttrykk

  • blid som smør
  • ha/tene til smør på brødet
    ha stor nok inntekt til å greie seg
    • marknadssjefen har til smør på brødet;
    • han jobba ekstravakter for å tene til smør på brødet
  • jo menn/jammen/jaggu sa eg smør!
    tvert imot
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
    • informasjonen er smør på flesk
  • som kniv i smør
    enkelt og utan hindringar
    • arbeidet går som kniv i smør;
    • han glei forbi motspelarane som kniv i varmt smør
Artikkelside

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)
Artikkelside

søtlåten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. blid eller venleg på ein falsk eller tilgjord måte
    Døme
    • eit søtlåte smil;
    • søtlåten sympati
  2. overdrive sentimental;
    Døme
    • ein søtlåten slager;
    • søtlåtne kjærleikssongar
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

leggje/snu godsida til

Tyding og bruk

vere blid og positiv;
Sjå: godside
Døme
  • arbeidsgjevaren snudde godsida til og gav dei tilsette ein fridag;
  • vi har lagt godsida til for å hjelpe verksemda
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside