Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
bringe/få ut av verden
Betydning og bruk
bli ferdig med
;
fjerne
;
Se:
verden
Eksempel
vi må få denne saken ut av verden
;
han har brakt tvisten ut av verden
Artikkelside
legge fra seg
Betydning og bruk
Se:
legge
sette bort
;
plassere
Eksempel
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
Eksempel
legge fra seg drømmen om utdanning
Artikkelside
få noe fra hånden
Betydning og bruk
fullføre noe
;
bli ferdig med noe
;
Se:
hånd
Eksempel
få arbeidet fra hånden
Artikkelside
verden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verǫld
, av
verr
‘mann’ og
ǫld
‘tidsalder’,
-en
opprinnelig bestemt artikkel
Betydning og bruk
alt som eksisterer i
verdensrommet
;
kosmos
,
univers
(1)
Eksempel
kanskje det fins
verdener
bortenfor vår
verden
;
være redd for at verden skal gå under
jordkloden som tilholdssted for mennesker, dyr og planter
Eksempel
fra alle kanter av verden
;
folk fra hele verden
;
alle land i verden
;
være den beste i verden
;
komme seg fram her i verden
;
den vestlige verden
;
den store, vide verden
brukt i genitiv, også i formen
verdsens
:
til ingen verdens nytte
;
ingen verdsens ting
alle mennesker sett som en enhet
;
menneskehet
Eksempel
en hel verden i sorg
;
hele verden ønsker fred
område utenfor hjemstedet, for eksempel i andre land eller verdensdeler
Eksempel
reise ut i verden
;
den store, vide verden
fellesskap innenfor visse felt
Eksempel
den akademiske verdenen
;
i kunstens verden
som etterledd i ord som
forretningsverden
samfunn av dyr eller vekster
Eksempel
bienes verden
;
lære seg blomstenes verden
som etterledd i ord som
dyreverden
planteverden
tilværelse av fysisk eller psykisk art
Eksempel
leve i to ulike
verdener
;
som å komme til en annen
verden
;
utlevere sin indre verden
tenkt område
;
konstruert tilværelse
Eksempel
drømmenes verden
;
leve i sin egen verden
som etterledd i ord som
drømmeverden
fantasiverden
brukt i utrop for å uttrykke undring
Eksempel
du verden!
hva i all verden er det du gjør?
stor mengde
Eksempel
en verden av muligheter
Faste uttrykk
aldri i verden
ikke for noen pris
selge gården – aldri i verden!
av en annen verden
utenom det vanlige
ha en scenisk utstråling av en annen verden
bringe/få ut av verden
bli ferdig med
;
fjerne
vi må få denne saken ut av verden
;
han har brakt tvisten ut av verden
den fjerde verden
(rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
den gamle verden
fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika
;
til forskjell fra
den nye verden
den nye verden
de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
den tredje verden
utviklingsland
for alt i verden
for noen pris
jeg gjør det ikke for alt i verden
forlate verden
dø
før i verden
på et tidligere tidspunkt
;
i gamle dager
;
før i tiden
i all verdens rike
brukt forsterkende
hva i all verdens rike driver dere med?
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
sette barn til verden
få barn
;
føde
trekke seg tilbake fra verden
søke ensomhet
hun trakk seg tilbake fra verden og viet seg til de store spørsmål
utakk er verdens lønn
du får ingen takk for det gode du gjør
verden er ikke stor
sagt når noen uventet møter hverandre
verden står ikke til påske
brukt spøkefullt om at en er overrasket
vant laget en kamp? Verden står ikke til påske, altså!
dette hadde jeg ikke ventet, nå står ikke verden til påske!
verden vil bedras
menneskene er godtroende og lette å narre
verdens navle
viktig og sentralt sted
han tror hjembygda er verdens
navle
verdens undergang
det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
spå verdens undergang
;
tror du på verdens undergang?
brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
et lite skrubbsår er ikke verdens undergang
;
men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?
Artikkelside
vei
,
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegr
Betydning og bruk
(bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
Eksempel
utbedre
veien
;
stikke ut, anlegge ny
vei
;
veien
mellom Fagernes og Lærdal
;
trafikkert
vei
;
privat, offentlig
vei
;
hullet
vei
;
asfaltert
vei
sisteledd i ord som
gangvei
grusvei
gårdsvei
helårsvei
motorvei
riksvei
turvei
kjørebane
gå ute i
veien
;
gå ut i
veien
i
sammensetninger
om kanaler i kroppen:
fordøyelses
veiene
, luft
veiene
ofte
i overført betydning
: bevegelse, gang (mot et mål)
Eksempel
ha bare tida og
veien
–
se
tid
;
hun er tre måneder på
vei
–
gravid i tredje måned
;
være på
vei
inn i, ut av politikken
;
være langt på
vei
enige
;
hva er i
veien
?
–
hva står på?
legge hindringer i
veien
–
lage hindringer
;
oppleve noe på
veien
hjem
;
være på
vei
til skolen
sisteledd i ord som
hjemvei
skolevei
retning
,
lei
(
1
I)
Eksempel
prøve nye
veier
i undervisningen
;
gå
veien
om departementet med en sak
;
finne
veien
til fred
;
en gate med trafikk begge
veier
, bare én
vei
strekning
Eksempel
den korteste
veien
mellom to punkter er den rette linjen
;
ha lang
vei
til skolen
rom, plass for passasje
av
vei
(en)!
bane seg
vei
gjennom folkemengden
måte
(
1
I)
Eksempel
kles
vei
, mat
vei
;
ad lovlig
vei
Faste uttrykk
gjøre/lage vei i vellinga
få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
gå i veien
være til hinder
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
ikke gå av veien for
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være ein god idé
;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien
;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
komme til veis ende
nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
rydde av veien
fjerne, ta livet av
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
stå i veien for
hindre (noen) i å komme fram
ta på vei
bli sint
;
fare opp
han tar på vei for ingenting
;
ikke ta slik på vei
Artikkelside
rekke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrøkkva
,
betydning
påvirket av
lavtysk
reken
Betydning og bruk
nå helt fram til
Eksempel
jeg rakk ikke opp til grenen
;
håret rekker ned til midt på ryggen
ha tid til
Eksempel
jeg har ikke rukket å ta oppvasken
komme fram til i tide
Eksempel
rekke
toget
være nok
Eksempel
maten rekker til alle
;
pengene rakk ikke til hjemreise
Faste uttrykk
rekke over
ha tid til
;
bli ferdig med
jeg
rekker
ikke over alt jeg skal gjøre
rekke til
strekke til
kreftene rakk ikke til
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før maten kom på bordet
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
legge
barna til faste tider
;
hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
;
det legges stor vekt på stil og eleganse
;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på
;
anstrenge seg for
;
gjøre seg umake med
Artikkelside
hånd
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
hand
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫnd
Betydning og bruk
kroppsdel ytterst på arm, med fingre som blant annet kan gripe og holde
Eksempel
ha små hender
;
vaske hendene
;
gripe noe med hånden
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri sine hender
brukt i uttrykk for hilsen, overenskomst
eller lignende
Eksempel
takke i hånden
;
ta noen i hånden
brukt i
uttrykk
for arbeid, virksomhet, medvirkning
eller lignende
Eksempel
ikke løfte en
hånd
for å hjelpe
;
ikke ta sin
hånd
i noen ting
;
vi kan vente flere bøker fra hans
hånd
;
skaffe arbeid til alle ledige hender
brukt i
uttrykk
for eiendom, forvaring, makt, vern
eller lignende
Eksempel
ha mange penger mellom hendene
;
samle makten på få hender
;
være i trygge hender
;
det står i Guds
hånd
side, kant, plassering i forhold til en person
Eksempel
det tredje huset på venstre
hånd
;
sitte ved Guds høyre
hånd
samling av kort som en spiller får utdelt i kortspill
Eksempel
sitte med en god
hånd
håndskrift
(
1
I)
Eksempel
ha en leselig
hånd
Faste uttrykk
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
dø for egen hånd
begå selvmord
falle i hendene på noen
komme i noens besittelse
;
komme i noens makt
være redd for at våpnene kan falle i hendene på terrorister
for hånd
med hånden eller hendene
;
manuelt
vaske opp for hånd
;
skrive for hånd
for hånden
tilgjengelig
bruke de ingrediensene en har for hånden
fra første hånd
direkte fra opphavsperson eller kilde
;
jamfør
førstehånds
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
få noe fra hånden
fullføre noe
;
bli ferdig med noe
få arbeidet fra hånden
gi noen en hånd
hjelpe noen
gni seg i hendene
være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
gode kort på hånden
gode argumenter, kvalifikasjoner
eller lignende
som gjør at en stiller sterkt
gripe med begge hender
ta imot med iver
hun grep sjansen med begge hender
gå hånd i hånd
gå og leie hverandre
gå for seg samtidig
;
utvikle seg parallelt
ulikhet og ufrihet går hånd i hånd
gå noen til hånde
assistere noen
ha en heldig hånd med
utføre noe på en god måte
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
ha noe på hånden
ha forkjøpsrett til noe (i en viss tid)
ha rene hender
være uskyldig
holde sin hånd over
beskytte
i første hånd
i begynnelsen
;
i første omgang
i hende
i noens besittelse
få rapporten i hende
;
svaret må være oss i hende innen fredag
ikke se hånden foran seg
ikke se noe som helst
legge hånd på
øve fysisk vold mot
legge siste hånd på noe
avslutte noe
legge siste hånd på verket
lett på hånden
som gjør noe forsiktig og nøyaktig
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hånd
rikelig, raust
dele ut ros med rund hånd
med to tomme hender
uten noen ting
;
på bar bakke
hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
med våpen i hånd
med våpenmakt
kjempe mot hverandre med våpen i hånd
på andre hender
hos andre eiere
aksjene havnet på andre hender
på egen hånd
uten hjelp fra andre
;
for seg selv
;
selvstendig
greie seg på egen hånd
sitte med hendene i fanget
ikke gjøre noe
;
ikke gripe inn
sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
slå hånden av noen
svikte noen ved å avslå hjelp, bryte et vennskap
eller lignende
ta hånd om
ta seg av
ta hånd om barna
;
ta hånd om situasjonen
være noens høyre hånd
være en uunnværlig medarbeider for noen
kongens høyre hånd
Artikkelside
ferdig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ferðugr
;
trolig
påvirket av
lavtysk
verdich
med opprinnelig betydning ‘klar til ferd’
Betydning og bruk
som er avsluttet, tilberedt, fullført eller i stand
Eksempel
maten er ferdig
;
det
ferdige
produktet
;
gjøre arbeidet ferdig
;
bli ferdig med oppvasken
brukt som adverb
være ferdig utdannet sykepleier
beredt
,
parat
,
klar
(
2
II
, 1)
Eksempel
jeg er
ferdig
til å dra
;
klar,
ferdig
, gå!
være ferdig til strid
som etterledd i ord som
gifteferdig
gryteferdig
ikke lenger kvalifisert, aktuell eller brukende
;
passé
,
uttjent
Eksempel
han er
ferdig
som politiker etter dette
utslitt
, utmattet
Eksempel
hun var helt
ferdig
da hun kom i mål
som er nær ved eller på nippet
Eksempel
ferdig
til å sprekke
Faste uttrykk
fiks ferdig
helt ferdig eller forberedt
;
klar
legge fram en fiks ferdig pakkeløsning
;
de flytter inn i en fiks ferdig leilighet
være ferdig med
ikke lenger gjøre, ha omgang med eller bry seg om
;
ha lagt noe eller noen bak seg
jeg er ferdig med henne
Artikkelside
rekke over
Betydning og bruk
ha tid til
;
bli ferdig med
;
Se:
rekke
Eksempel
jeg
rekker
ikke over alt jeg skal gjøre
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
rekke
3
III
rekka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrøkkva
,
tyding
truleg etter
lågtysk
reken
Tyding og bruk
nå heilt fram til
Døme
rekke opp til taket
;
gardinene rakk ikkje ned til golvet
ha tid til
Døme
eg rekk ikkje å reagere
;
vi rakk ein matbit før vi fór
;
eg har ikkje rokke å skifte
kome fram til i tide
Døme
rekke toget
;
dei rakk fram før kvelden
vere nok
Døme
suppa rakk til alle som ville smake
;
pengane rekk til ein bussbillett
Faste uttrykk
rekke over
ha tid til
;
bli ferdig med
eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
rekke til
strekke til
pengane rakk ikkje til
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før eg fekk svar
Artikkelside
verd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verǫld
, av
verr
‘mann’ og
ǫld
‘alder’
Tyding og bruk
alt som eksisterer i
verdsrommet
;
kosmos
,
univers
(1)
Døme
kanskje det finst andre verder
;
vere redd for at verda skal gå under
særleg
i bunden form
eintal
: jordkloten som tilhaldsstad for menneske, dyr og planter
Døme
alle land i verda
;
folk frå heile verda
;
frå alle kantar av verda
;
den vestlege verda
;
kome seg fram her i verda
brukt i genitiv, også i forma
verdsens
:
verdas største idrettsarrangement
;
til verdsens ende
alle menneske sett som ei eining
;
menneskeslekt
Døme
ei heil verd i sorg
;
ei heil verd ynskjer fred
område utanfor heimstaden, til dømes i andre land eller verdsdelar
Døme
reise ut i verda
;
den store, vide verda
fellesskap innanfor visse felt
Døme
den akademiske verda
som etterledd i ord som
forretningsverd
samfunn av dyr eller vekster
Døme
i verda til slangane
som etterledd i ord som
dyreverd
planteverd
tilvære av fysisk eller psykisk art
Døme
ta verda som ho kjem
;
vi rekk ikkje alt her i verda
;
leve i to ulike verder
;
som å kome til ei anna verd
;
den indre verda av kjensler
tenkt område
;
konstruert tilvære
Døme
leve i si eiga verd
som etterledd i ord som
draumeverd
fantasiverd
brukt i utrop for å uttrykkje undring
Døme
du verda!
kva i all verda er det du gjer?
stor mengd
Døme
ei verd av opplevingar
Faste uttrykk
aldri i verda
ikkje for nokon pris
selje garden – aldri i verda!
av ei anna verd
utanom det vanlege
ha ei stemmeprakt av ei anna verd
den fjerde verda
(restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer
den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika
;
til skilnad frå
den nye verda
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
den tredje verda
utviklingsland
for alt i verda
for nokon pris
eg gjer det ikkje for alt i verda
forlate verda
døy
før i verda
på eit tidlegare tidspunkt
;
i gamle dagar
;
før i tida
få ut av verda
bli ferdig med
;
fjerne
vi må få denne saka ut av verda
i all verdas rike
brukt forsterkande
kva i all verdas rike skal vi med dette?
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
setje barn til verda
få barn
;
fø
trekkje seg tilbake frå verda
søkje einsemd
dette er ein stad ein kan trekkje seg tilbake får verda
utakk er verdas løn
du får inga takk for det gode du gjer
verda er ikkje stor
sagt ved uventa møte mellom folk
verda står ikkje til påske
brukt skjemtande om at ein er overraska
fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske
verdas undergang
det at verda, jorda og menneskeslekta blir utsletta
spå verdas undergang
;
ein film om verdas undergang
brukt for å overdrive dei negative verknadene av eit omstende
det er ikkje verdas undergang å vere litt åleine
;
men det er no ikkje verdas undergang om vi må vente litt
Artikkelside
rekordtid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kortaste tid som ein person, særleg idrettsutøvar, har brukt på ei strekning
Døme
han vann suverent med rekordtida 26,16
Faste uttrykk
på rekordtid
svært fort
bli ferdig med arbeidet på rekordtid
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko)
;
arbeide for
;
gjere seg umak med
Artikkelside
hand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnd
Tyding og bruk
kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
Døme
store hender
;
vaske hendene
;
bruke begge hendene
;
arbeide med hendene
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri hendene
;
spå i handa
brukt i uttrykk for helsing, semje
eller liknande
Døme
takke i handa
;
ta nokon i handa
brukt i
uttrykk
for arbeid, verksemd, medverknad
eller liknande
Døme
ikkje lyfte ei hand for å hjelpe
;
ikkje ta si hand i nokon ting
;
arbeidet er ferdig frå mi hand
brukt i
uttrykk
for eige, forvaring, makt, mynde, vern
eller liknande
Døme
ha mykje pengar mellom hendene
;
samle makta på få hender
;
vere i trygge hender
;
leggje noko i Guds hender
side, kant, plassering i høve til ein person
Døme
huset ligg ved vegen på venstre handa
;
sitje ved Guds høgre hand
samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
Døme
sitje med ei sterk hand
handskrift
(
1
I)
Døme
ha ei leseleg hand
Faste uttrykk
bere nokon på hendene
halde alt vondt borte frå nokon
;
forkjæle
døy for eiga hand
ta livet av seg
falle i hendene på nokon
kome inn under makta til nokon
han fall i hendene på fienden
for hand
med handa eller hendene
;
manuelt
bunaden er sydd for hand
;
skrive brev for hand
for handa
tilgjengeleg
nytte dei materialane ein har for handa
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
frå første hand
direkte frå opphavsperson eller kjelde
;
jamfør
førstehands
få noko frå handa
fullføre noko
;
bli ferdig med noko
få arbeidet frå handa
gje nokon ei hand
hjelpe nokon
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
gripe med begge hendene
ta imot med iver
eg greip sjansen med begge hendene
gå hand i hand
gå og halde kvarandre i hendene
gå føre seg samstundes
;
utvikle seg parallelt
;
følgjast
urbanisering og avfolking går hand i hand
gå nokon til hande
assistere nokon
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
ha noko på handa
(i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
ha reine hender
vere uskuldig
halde handa si over
verne
i første hand
i byrjinga
;
i første omgang
i hende
til rådvelde
eg har nett fått avgjerda i hende
ikkje sjå handa framfor seg
ikkje sjå noko som helst
leggje hand på
gjere lekamleg vald mot
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
med våpen i hand
med våpenmakt
forsvare landet med våpen i hand
på andre hender
hos andre eigarar
føretaket heldt fram på andre hender
på eiga hand
utan hjelp frå andre
;
for seg sjølv
;
sjølvstendig
greie seg på eiga hand
sitje med hendene i fanget
ikkje gjere noko
;
ikkje gripe inn
ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
slå handa av nokon
ikkje vilje ha noko å gjere med nokon
;
svike nokon
ta hand om
ta seg av
ta hand om pasienten
;
ta hand om oppgåvene
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
ferdig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferðugr
;
truleg påverka av
lågtysk
verdich
med
opphavleg
tyding
‘klar til ferd’
Tyding og bruk
som er avslutta, tillaga, fullført eller i stand
Døme
huset er ferdig
;
gjere ferdig julebaksten
;
bli ferdig med leksene
brukt som adverb
ei ferdig etterforska sak
klar
(
2
II
, 1)
,
budd
,
parat
Døme
eg er ferdig til å fare
;
ferdig til strid
;
klar, ferdig, gå!
som etterledd i ord som
gifteferdig
gryteferdig
reiseferdig
ikkje lenger kvalifisert, aktuell eller brukande
;
passé
,
uttent
Døme
han er ferdig som politikar
;
sykkelen er ferdig for godt
utsliten
(2)
,
utmødd
Døme
vere heilt ferdig etter turen
som er nær ved eller på nippet
Døme
ferdig til å sprekke
Faste uttrykk
fiks ferdig
heilt ferdig eller budd
;
klar
i går kom den nye vaskemaskinen på plass, fiks ferdig til bruk
;
få middagen levert fiks ferdig på døra
vere ferdig med
ikkje lenger gjere, ha omgang med eller bry seg om
;
ha lagt noko eller nokon bak seg
fest og fyll er eg ferdig med!
Artikkelside
à jour
,
a jour
adverb
Uttale
asjuˊr
Opphav
frå
fransk
‘opp til dagen’
Tyding og bruk
opp til dags dato
Faste uttrykk
halde seg à jour
stadig vere kjend med, følgje med i
halde à jour
særleg om rekneskap: halde oppdatert
kome à jour
bli ferdig (med noko) ifølgje plan, avtale
eller liknande
kome à jour med arbeidet
vere à jour
vere på høgd
vere fagleg à jour
vere ferdig i tide (med noko som må gjerast)
;
ikkje vere på etterskot
vere à jour med å betale rekningane
Artikkelside
få ut av verda
Tyding og bruk
bli ferdig med
;
fjerne
;
Sjå:
verd
Døme
vi må få denne saka ut av verda
Artikkelside
på rekordtid
Tyding og bruk
svært fort
;
Sjå:
rekordtid
Døme
bli ferdig med arbeidet på rekordtid
Artikkelside
rekke over
Tyding og bruk
ha tid til
;
bli ferdig med
;
Sjå:
rekke
Døme
eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100